Barnebursdagen hvor ingen kom
Det var en fredag ettermiddag. Han stod sammen med sin mamma og mormor i bowlinghallen, og ventet på kameratene fra klassen. Først ble klokken hel, så fem minutter over, og så ti minutter over. Mammaen skjønte hva som var i ferd med å skje og skyndte seg å sende desperate meldinger til vennene sine med barn, med spørsmål om noen kunne komme.
20 minutter senere så kom de første. Litt senere de neste. Bursdagen var reddet, og gutten fikk en nogenlunde god dag, selv om gavene ble impuls-innkjøpt på Rema 1000 og gjestene ikke var helt jevngamle med ham.
Da jeg hørte denne historien, gråt jeg nesten. Det var en venn som fortalte at bursdagsgutten var hennes nevø, og jeg trodde nesten ikke mine egne øre.
Jeg fant også ut at dette åpenbart ikke er helt uvanlig. Og det fatter jeg simpelthen ikke… Jeg vet at mange barnefamilier er travle, men at ingen kommer? Dette må ha vært organisert og avtalt, eller kan det virkelig være tilfeldig? Jeg mener, i dag er det nesten 30 barn i en klasse.
Det er så viktig at vi som foreldre sier fra om slike ting, og jeg mener, at man også bør invitere alle med hjem. Kanskje ikke begge kjønn om man bor trangt, men her i Norge er jo ingen redd for å være utendørs. Man kan for eksempel lage bål-fødselsdag om det er kaldt, eller ake -fest om det er snø.
For de fleste barn er bursdagen årets høydepunkt hvor de får mange venner på besøk, men for noen blir det dessverre en påminnelse om, hvor alene de er.
Hva synes du?
Kategori: En bedre hverdag
Abonner
Hvis du likte denne artikkelen kan du abonnere for å motta flere som denne
Kommentarer (72)
Trackback URL | Comments RSS Feed
26. september 2012 kl. 20:34
Uff, så vondt både for bursdagsbarnet og foreldrene. Og jeg tenker at her har skolen en jobb å gjøre, for å finne ut dette barnets status og om det har venner. For at ingen kom er jo helt utrolig, om ikke innbydelsene ligger igjen i skolesekken … Jeg klarer nesten ikke tro det er sant .
My recent post Slipp føttene fri
27. september 2012 kl. 19:44
Jeg forstår virkelig ikke, og håper det er en feil måte du utrykker deg på når du mener “skolen har en jobb å gjøre”!!!! -Det er foreldrenes plikt å møte på foreldremøter og samtaler med lærerne… nettopp for å bli kjent med barns “status” som du kaller det. Det er ene og alene foreldrenes ansvar å sørge for at innbydelser blir levert og INGEN glemt!!! _Når det er sagt… er historien her det referes til en ulykkelig sak og opplevelse for det/de barna som opplever dette forferdelig trist:-(
29. september 2012 kl. 13:04
Uff, kanskje du misforsto meg.
Men jeg jobber i skolen, og jeg har sett at de som ikke har status på skolen ikke får så mange bursdagsbesøk. Så jeg uttrykte meg kanskje klønete, men jeg mente at barna burde ivaretas og motiveres til å stille opp for hverandre både hjemme og på skolen. Så jeg mente ikke at det var skolens ansvar, men at de har et ansvar for å observere og legge til rette for at alle har venner. Det var ikke ment som en pekefinger eller en ansvarsfraskrivelse/påleggelse av ansvar. Bare det at jeg tror at samspillet mellom barn er det viktigste!!!! Og med det mener jeg ikke at foreldremøter og lignende ikke er viktig. Og ja, jeg ser dette er en ulykkelig sak. Og jeg kjenner at jeg håper at det ikke er sant …. Så misforstå meg rett !
My recent post Strikking av babyvotter
26. september 2012 kl. 20:38
helt forferdelig! Syns Det er viktig med en slik påminnelse, for oftest snakkes Det om hvor viktig Det er å be enten alle eller ingen osv. Det må ha vært helt ufattelig vond opplevelse for den mammaen- men ikke minst for gutten som helt Klart gjennomskuer at ingen av gjestene er hans inviterte venner?
26. september 2012 kl. 20:46
huff det er jo forferdelig !
Hva skjedde med vanlig folkeskikk som sier at hvis man blir invitert til noe så gir man tilbakemelding om man kommer eller ikke.
Håper alle tar det til ettertanke så det ikke skjer noen andre barn.
Igjen huff så forferdelig !
Klarer ikke å forestille meg hva som foregår oppe i hodet på både mor og ikke minst barn når det går opp for dem at det ikke kommer noen!
Jeg ville vel også trodd at det ikke helt var tilfeldig.
Mamma hjertet mitt gråter.
Håper de foreldrene fikk beskjed om hva som skjedde, hva reaksjonen til barnet var, og at dette faktisk er mobbing!
My recent post ops :S
26. september 2012 kl. 20:53
jeg opplevde dette selv når jeg var barn. Hadde best alle jentene i klassen, men ingen kom… og ingen ga beskjed.. Det viste seg at alle jentene hadde blitt enige om å ikke komme til meg, men heller lage en jentefest, og ikke be meg.. mamma hadde brukt hundrevis av kroner på å lage til kaker, pølser og hele pakka… og jeg stod å gråt mens jeg tittet ut av vinduet mot veien, og håpet at noen skulle komme.. jeg unner INGEN barn dette…
27. september 2012 kl. 12:18
Tårer i øynene her. Veldig vondt å høre, men vi må fortsette å styrke våre barn på det indre plan og håpe de kommer styrket gjennom alle skuffelser og ikke mister troen på seg selv i hvertfall.
28. september 2012 kl. 16:22
kjenner jeg får tårer i øynene!utrolig trist for deg å oppleve som barn!håper mine barn slepper å oppleve noe slikt!
26. september 2012 kl. 21:03
Huff, jeg sitter med tårer i øyenene her. Stakkars, stakkars liten :'( Høres ut som avtale mellom barna, tipper ingen av foreldrene så noen invitasjon.
26. september 2012 kl. 21:06
Uff så ille:(
Sitter med tårer i øynene
Skal jammen linke til dette innlegget så
Flere kan se det.
Stakkars gutt,håper ikke mine to skal oppleve dette.
Vi har vært i alle bursdager vi har blitt bedt i,og det skal
Vi fortsette med;)
Klem Berit
My recent post Badet vårt.
26. september 2012 kl. 21:06
Off, dette er helt forferdelig. Stakkars barn. Jeg får vondt i hjertet av å høre dette
26. september 2012 kl. 21:09
ja dette skjer desverre. min niese skjedde det sa,mme med. ingen kom i 9 års dagen hennes, 10 års dagen ville hun ikke feire, så er nå spent på om hun vil feire 11 års dagen sin om en liten stund.
26. september 2012 kl. 21:13
Har lagt ut link på min facebook side,håper
mange leser det å tar det til etterretning .
My recent post Badet vårt.
26. september 2012 kl. 21:43
Tusen takk for det!
Jeg ser at har truffet en nerve med innlegget sitt, og setter pris på at flere foreldre får høre dette.
26. september 2012 kl. 23:45
Ja jeg har aldri tenkt på dette,og trengte virkelig å lese om det.
Har lagt ut link på blogg og facebook.Dette må alle foreldre lese.
Når sluttet vi med normal folkeskikk.Så dårlig tid har vi ikke at en liten
melding ikke blir sendt.
Dette skal jeg ta med meg videre å huske på:)
Klem Berit:)
My recent post Barnebursdagen som ingen kom
26. september 2012 kl. 21:18
Det er trist at det har blitt slik.
Vi inviterte 13, alle guttene i klassen slik at ingen skulle stå utenfor.
1 sa i fra at det ikke passet.
2 kom !!
2 andre ba dagen etter om unnskyldning for at de hadde glemt det.
Resten ga blaffen.
Etter dette inviterte vi ikke alle, men venner både fra klasse og ellers, venner som bryr seg.
26. september 2012 kl. 21:27
Huff… Jeg får vondt inni meg når jeg leser dette… Og jeg er livredd for at dette skal skje mine barn også… Her er det små forhold, så det trenger ikke så mye til, før man plutselig står der og ingen har møtt opp i bursdag… Dessverre ser det allerede ut til at de er blitt blandt de barna som blir utelatt fra fødselsdager, en eneste bursdagsfest har eldstejenta blitt invitert i, mellomste ingen, men hun er litt lita ennå, men jeg er jo redd for at når først en har begynt å bli utelatt fra bursdager, at dette også vil smitte over på søsknene… Eldste har store planer om neste bursdag og alle skal få komme sier hun. Og jeg vil tilstrebe å få invitert alle også. Her skal i allefall ingen bli utelatt. Men jeg gruer meg. Jeg føler at barnebursdager er skummelt. Jeg er så redd for at de skal bli såret på den store dagen sin. En ting jeg har vansker med, er når hun lurer på når vennen hennes xxxx har bursdag om ikke det er snart, for hun gleder seg til den. Jeg vet at hun hadde for noen uker siden og jenta mi ble ikke invitert… Jeg kan ikke si det til datteren min, jeg klarer ikke. Mammahjertet gråter. Slikt er faktisk såpass vondt, at jeg tenker at jeg gjerne flytter, dersom det vil gjøre de bedre for barna mine. Jeg skjønner vel at kanskje datteren min er litt mer venn med henne, enn vennen er venn med datteren min, men de har omgang og leker sammen. Det gjør vondt når jeg hører at foreldrene snakker om bursdagene som de andre barna har vært i, mens mine, de har ikke fått vite om de en gang… Det er helt normale barn, de er renslige, rene og pene i tøyet, glade, livlige… Ja, de er som barn flest.
Jeg ble av og til utelatt fra bursdager selv etter hvert, men det var helst fordi min egen mor var så streng på hjemmetider, at når vi begynte på bli opp i tenårene og bursdagene gjerne holdt på litt senere på kveldene, så fikk jeg ikke lov. Eller jeg fikk lov til å reise, men den strenge hjemmeiden tilsa at jeg måtte reise igjen etter kun en time eller to, mens selskapet holdt på lenger. Og når jeg aldri fikk lov og alltid meldte avbud, så sluttet invitasjonene å komme også… :/ Ingen god følelse… Kjenner jeg gruer meg skikkelig til neste gang jeg hører om barnebursdag som jentene mine har blitt utelatt fra… :/ Gruer meg til neste bursdag her, for tenk om ingen kommer. Tenk om ingen gidder/vil ta seg tid til å være med å feire barna mine? Hva i all verden gjør man da? Nei, som sagt, om vi kommer i slik situasjon, så tror jeg rett og slett at fristelsen for å flytte, blir ganske så stor.
26. september 2012 kl. 21:42
La ikke barna velge selv. Vil de i en bursdag får de gå i alle. Det er direkte stygt å la barn velge selv. Lær de om inkludering, og viktigheten av å stille opp for ALLE. Kanskje et tema på foreldremøte?
27. september 2012 kl. 20:59
Helt enig! Dette er et tema for foreldremøter! Vet at d har blitt tatt opp ved flere skoler. Man ber enten alle eller ingen, event alle jentene/guttene. Og man går i de man blir be i. Dette er da bare vanlig folkeskikk!
26. september 2012 kl. 22:04
Taratroll: Ja, dette er jeg veldig enig i. Dessverre er de ikke alle voksne som har dette synet, som e like ekskluderende som barna… :/
26. september 2012 kl. 22:19
Dette hente meg da jeg var liten og men hos meg kom det ikke flere jeg sto der 1 time jeg var 7 i dag er jeg 32 husker det som i går
26. september 2012 kl. 22:26
Jeg blir kvalm når jeg leser dette
fy f… altså! Her har de VOKSNE et viktig ansvar.. Virkelig!
My recent post ..: Osloanorakken :..
26. september 2012 kl. 22:27
Hjerteskjærende. Dette skjedde da jeg gikk i 8. klasse også. Jeg var eneste gjest som dukket opp i bursdagen til den nye jenta i klassen. Alle de andre fant noe kulere å gjøre. Visste at de andre ikke kom, og det å sitte å prøve å glatte over for henne og mammaen, som hadde bakt pizza og pyntet seg gjorde et grusomt inntrykk på meg.
26. september 2012 kl. 22:29
Synes synd om den lille gutten,kan tenke meg ydmykelsen han må ha følt. Jeg er voksen og ble utsatt for noe av det samme i fjor sommer, var gravid i syvende mnd og min søster laget babyshower for meg. Hun ringte meg rett før selskapet og ba meg ta med to ekstra campingstoler i tilfelle det ble lite sitteplasser og ga meg inntrykk av at hun hadde invitert ganske mange…da jeg ankommer min egen babyshower med kulemage og to campingstoler under armen sitter kun min søster,svoger og en homeparty vertinne i hagen og tar det med ro. Slik ble vi sittende og vente på gjestene som aldri kom i et par uendelig lange timer. Min søster tok aldri iniativet til å høre hvor disse gjestene ble av og fortalte litt etterhvert at flere av de inviterte hadde avlyst tidligere i uken på pgr av sammenkomster med andre og at det igrunn kun var en som hadde sagt at hun kom. Ennå har jeg ikke konfrontert henne med hvorfor hun ba meg ta med de ekstra stolene. Er ennå så skuffet over min søster at hun ikke avlyste det hele da hun burde ha sett utfallet og over de vennene som jeg har stilt opp for med gave og hilsen til den lille i vente, som ikke brydde seg med å en gang komme i mitt selskap.
Slike minner tar man med seg resten av livet og det er stor synd at små barn skal være utsatt for slike vonde og ydmykende opplevelser opptil flere ganger i året i ti år i forbindelse med bursdager i klassen enten i form av at man er den som ikke blir invitert eller er den som venter på gjestene som ikke kommer…
26. september 2012 kl. 22:45
Huff så trist, kjenner tårene presser på… Slikt er helt forferdelig..
At en forelder hadde glemt selskapet kan skje, men at alle har det? Og om ikke alle barna viste innbydelsen hjemme, så har nok iallefall ett par av foreldrene sett de…
Det virker som det blir mer og mer vanlig å kun bry seg om seg selv.. :/ At så lenge “jeg” får folk i min bursdag, og “jeg” får gaver, så er det ikke så nøye med de andre,… (Har opplevd det slik da jeg var yngre… )
26. september 2012 kl. 23:10
Fikk ikke lov til å feire bursdag,jul og andre høytider da jeg var barn. Da jeg gikk på barneskolen var dette veldig vondt fordi jeg ble satt på utsiden.Jeg fikk heller ikke lov til å være tilstede på andres bursdager. Når invitasjoner kom,gikk den automatisk forbi meg. Alle andre ungene visste at jeg ikke fikk lov til å komme eller å delta. Men de behandlet meg bra. Heldigvis forandret det seg da jeg ble 12, men likevel for sent. Idag bryr jeg meg lite om bursdager og andre former for feiring. Har jobbet på skole med 1 og 2 klassinger hvor foreldre forhindret barna sine med å leke med et annet barn. Foreldrene likte ikke ungen og holdt sine egne barn unna. Det er noe jeg aldri vil gjøre mot mitt eget barn
26. september 2012 kl. 23:11
Så forferdelig! Jeg har faktisk ikke hørt om at sånt skjer før nå. Trist, trist. Fy fader barn kan være lumpne (ref. jentefesten i kommentar fra christin over her).
26. september 2012 kl. 23:11
Helt utrolig at slikt skjer…
Jeg får vondt inni meg av å lese dette!
Stakkars små mennesker. Bursdag er som du sier årets høydepunkt.
Har heldigvis aldri hørt om dette før nå!
Flott dere tar opp temaet…
May Helen
My recent post Tenk om du vinner
26. september 2012 kl. 23:22
uff skikkelig dårlig gjort og helt klart en eller fler som har klart å rote/avtale dette. Håper vi aldri vil oppleve slikt. håper alle slipper å oppleve slikt, vi som foreldre må ta ansvar for hvilke verdier vi lærer barna våre.
My recent post GIVEAWAY trekkes plutselig ! hekklet glasspose/telys
27. september 2012 kl. 00:20
Jeg får lyst til å bruke alle stygge ordene jeg kan,
men istedenfor kommer tårene…
Er det mulig? Hva har skjedd? Er det ungene, foreldrene, tidsklemma?
Uansett ingen undkyldning, men en tankevekker til hvordan vi lever livene våre…
My recent post Åpen løsning mellom stue og kjøkken, er lik rot?
27. september 2012 kl. 00:34
Det er utrolig trist å høre og se barn som er fylt til randen av oppstemthet og lykke bli så slått i bakken for noe som ikke har noenting med dem å gjøre. Jeg har selv arbeidet i en barnehage hvor dette skjedde medet av barnene og har snakket med flere andre som på sine arbeidsplasser har opplevd det samme. Foreldre som kanskje selv ikke føler seg trygge med å holde tilstelninger for “fremmede” andre går utforbi egen komforsone for å gi sine barn en dag fylt med vennskap,lek og glede. Jeg tenker også at det må være helt forferdelig å stå ved siden av ditt barn i en slik situasjon. (Ville gjerne bare vie en tanke den vei). Noen refleksjoner jeg har gjort meg er for eksempel atdet noen ganger kan være foreldres holdninger der ligger bak. Er barna så små at foreldrene er tilstede under fødselsdagen, så har jeg vært borte i forelde som selektivt velger ut hvilke fødselsdager de går i iforhold til hvilke voksne de selv kan like å omgås med. Det er jo vi som lærer barn holdninger og verdier, da er det viktig å selv gå frem som en god rollemodell. Er det ikke vi voksne som sitter med fordommer mot alle mulige mennesker i alle mulige forskjellige livssituasjoner, og det er ufattelig virkelig sykt at det er holdninger som vi gir videre til barn. “Du kan ikke leke med de som bor litt oppi gata, fordi foreldrene er narkomane”, “Ikke gå hjemtil henne, hennes foreldre er ikke religiøse”, “Han har en annen nasjonalitet, skremmene, det kjenner vi ikke til så da er det sikkert farlig”- Hvordan kan dette fortsatt være holdninger som både verbalt så vel som nonverbalt blir introdusert for barn! En annen ting som er en uskyldig feil er at fødselsdagslapper i barns hyller har fort for å forsvinne (nå skal det vel endel til for at alle utdelte lapper forsvinner.) Hva med å heller få en telefonliste,det er enklere og mindre fare for at beskjeden forsvinner om den blir sendt i et brev, på en sms eller om man ringer direkte til foreldrene.
Sender mine tanker til foreldre og barn i slike situasjoner, og håper hva jeg tror stemmer: kommer man seg gjennom motgang kommer man ut på andre siden med et bredere perspektiv på verden og livet.
Har forøvrig selv blitt hold ute fra en del fødselsdager fra jeg var en 9-10 og endel av dem jeg så ble invitert i tror jeg mere jeg var en “practikaljoke”, noen de kunne ha det morsomt på bekostning av (dette er noe som jeg ikke har ensett en tanke etter jeg fant ut at mitt liv og mine problemer er det kun jeg som har makt til å velge utfallet av, hvilke handlinger andre gjør er jeg heldigvis ikke ansvarlig for), dessuten så var det nettopp i en av disse barnebursdagene hvor jeg var kveldens underholdning jeg fikk en av mine aller beste venner. Det ene menneske som tok avstand fra utheningen som foregikk og gikk imot de resten. De 13 ble til 12 og 1 ble til 2.
27. september 2012 kl. 15:54
Jeg håper nå inderlig når du opplever at barn bor sammen med foreldre som er narkomane at du da tar kontakt med barnevernet i stedenfor å la barna dine leke i dette hjemmet fordi du ellers diskriminerer denne familien! Et sted går vel grensen.
27. september 2012 kl. 22:32
Det var et generalisert eksempel. Hvis det var hva du fikk ut av hva jeg skrev så har ud misforstått intensjonen med eksempelet, eller jeg har ikke uttrykt meg tydelig nok. Hva jeg ville uttryke er at erfaringersmessig har jeg sett foreldre som ekskluderer barn grunnet fordommer de selv har mot f.eks foreldre. Arvesynd (som jeg nå bruker som et vidt begrep) burde ikke finne sted!
27. september 2012 kl. 00:39
Jeg håper inderlig at det ikke er en ny “trend” å ikke klare å si ifra at barnet ikke kan komme?
Eller like ille; å ikke priotitere at barnet får dratt i bursdag?
Mvh Ikke-fulgt-med-i-timen.
27. september 2012 kl. 00:51
Uff ikke bra!
Men jeg gjør meg også noen tanker om at bowling er dyrt, og må ikke folk takke ja til innbydelser, så foreldre vet hvor mange som kommer/pris etc? Ikke at jeg mener det er foreldrenes feil på noen måte, men jeg tror jeg ville stilt spm om jeg ikke fikk noen tilbakemeldinger i forkant om at gjestene skulle komme.
Fikk skikkelig vondt i meg av dette. Tenker på hvordan det må ha føltes for barnet, på bursdagen hans… husker selv hvor utrolig spent jeg var da jeg selv skulle ha bursdagsfeiringer.
27. september 2012 kl. 01:54
Det er utrolig trist å høre og se barn som er fylt til randen av oppstemthet og lykke bli så slått i bakken for noe som ikke har noenting med dem å gjøre. Jeg har selv arbeidet i en barnehage hvor dette skjedde medet av barnene og har snakket med flere andre som på sine arbeidsplasser har opplevd det samme. Foreldre som kanskje selv ikke føler seg trygge med å holde tilstelninger for “fremmede” andre går utforbi egen komforsone for å gi sine barn en dag fylt med vennskap,lek og glede. Jeg tenker også at det må være helt forferdelig å stå ved siden av ditt barn i en slik situasjon. (Ville gjerne bare vie en tanke den vei). Noen refleksjoner jeg har gjort meg er for eksempel atdet noen ganger kan være foreldres holdninger der ligger bak. Er barna så små at foreldrene er tilstede under fødselsdagen, så har jeg vært borte i forelde som selektivt velger ut hvilke fødselsdager de går i iforhold til hvilke voksne de selv kan like å omgås med. Det er jo vi som lærer barn holdninger og verdier, da er det viktig å selv gå frem som en god rollemodell. Er det ikke vi voksne som sitter med fordommer mot alle mulige mennesker i alle mulige forskjellige livssituasjoner, og det er ufattelig virkelig sykt at det er holdninger som vi gir videre til barn. “Du kan ikke leke med de som bor litt oppi gata, fordi foreldrene er narkomane”, “Ikke gå hjemtil henne, hennes foreldre er ikke religiøse”, “Han har en annen nasjonalitet, skremmene, det kjenner vi ikke til så da er det sikkert farlig”- Hvordan kan dette fortsatt være holdninger som både verbalt så vel som nonverbalt blir introdusert for barn! En annen ting som er en uskyldig feil er at fødselsdagslapper i barns hyller har fort for å forsvinne (nå skal det vel endel til for at alle utdelte lapper forsvinner.) Hva med å heller få en telefonliste,det er enklere og mindre fare for at beskjeden forsvinner om den blir sendt i et brev, på en sms eller om man ringer direkte til foreldrene.
27. september 2012 kl. 06:28
Jeg gråter også…fordi det gjør vondt i et mammahjerte, tenk om det var mitt barn som sto der…
Men jeg er enig i at det må gå ann å si i fra til bursdagbarnets foreldre om ens eget barn kan komme eller ikke. Det er da bare normal folkeskikk!
Her har storebror rundet 4 år, og det er først i år at barna i barnehagen hans innviterer til bursdag, så langt i år han vært innvitert i tre bursdager. Den første kom det bare et barn i
Vi skulle dessverre reise bort på påske ferie, men vi ruslet bort til bursdaggutten dagen før, med gave (er en av bestevenene til storebror), og det ble satt pris på fortalte mamma’n 
Jeg var selv et av de barna som sjelden eller aldri ble innvitert i bursdag, dermed ble det ikke så mange store barneselskap på meg heller. Jeg savnet det ikke, sier jeg i dag…men det vil være vondt om mine barn må oppleve det samme…
My recent post Slappe av…?
27. september 2012 kl. 07:59
Stakkars gutt! Men dette er ikke så uvanlig, dessverre. Det skjedde før og det skjer fortsatt. Dette kan ikke ha vært tilfeldig, men avtalt spill?
Da jeg var liten hadde jeg ikke barneselskap fordi jeg var et veldig sjenert barn som ikke likte å være i sentrum. Derfor ville jeg rett og slett ikke ha noe selskap…
Savnet aldri det der, men har laget barnebursdag for ungene mine.
Vi prøvde 1 gang å invitere hele klassen, da kom halvparten. Det var litt stusselig, – for ingen sa fra! Men bursdagen ble veldig hyggelig for de som kom og mitt barn var i alle fall fornøyd.
Etter den “fadesen” gikk vi tilbake til å invitere kun noen få – ca halvparten av alle i klassen (av samme kjønn), altså 4-6 stykker. Det har vi holdt på i alle år og det fungerer flott! Hvem som blir invitert varerer noe, også på tvers av klassetrinn. De som ungene omgås mest blir invitert, noe som endrer seg litt fra år til år. Nå har jeg en god kommunikasjon med de fleste foreldre i klassene til ungene, bare så det er sagt. Vi foreldre har god oversikt over hvem som vanker i lag i det daglige.
På foreldremøter blir bursdager jevnlig et eget tema, særlig i de minste klassene. Enkelte foreldre holder hardt på at ALLE skal inviteres i bursdager. og det leies ofte lokaler til formålet. Bowling, kino, svømmehall, osv. Jeg har da alltid tatt til orde for at dette blir for dyrt for mange familier! Dessuten VIL jeg ikke ha svære bursdagsfeiringer for barna mine hvert år. Det er normalt å runde år. Hvorfor gjøre så stort vesen av det?
Det er imidlertid ett forslag jeg gikk veldig inn for på et foreldremøte – ikke la ungene dele ut invitasjoner på skolen. Dette kan jeg være enig i. Det er sårt å ikke få invitasjon hvis “alle” andre får.
Ved å fortelle om mitt syn på foreldremøtene har jeg fått tilbakemelding på at dette er noe klassens foreldre forteller til sine barn. Hvis poden ikke får invitasjon et år kan de fortelle at “Mamman til Minsten” vil helst ha små selskaper, for de har så liten plass. Neste gang er det kanskje din tur igjen”. Så vet ungene hvor de har meg også
Vi har plass til 6 barn rundt spisebordet hos oss – og det setter grensen for antall gjester til 5. Men da må vi alltid gå igjennom gjestelisten sammen med ungene og vurdere “tvilstilfellene”. Blant annet har jeg holdt hardt på at alle NYE klassekamerater skal ha en invitasjon. Da blir jeg nemlig også litt kjent med deres foreldre – og det er der det butter for mange. For å kunne ha små bursdager MÅ du kommunisere med de andre foreldrene til en viss grad.
My recent post Frafall og forfall i skolen
27. september 2012 kl. 14:21
Synes dette er en utrolig lite inkluderende tankegang.
Har du tenkt på de barna som kanskje ender opp med å aldri bli invitert?
Synes du at det hadde vært greit om du alltid måtte fortelle barnet ditt at “Mamman til Minsten” vil helst ha små selskaper, så det er dessverre ikke plass til deg DENNE GANGEN HELER?
29. september 2012 kl. 03:12
Her er jeg enig med Kykkelikokos. Har dere liten plass kan bursdager med stort hell feires ved en bålplass ved sjøen eller i skogen, i en park etc. Er det dårlig vær kan en lavvo eller gapahuk enkelt lages av en billig pressenning.
Bursdagsinvitasjoner sendes alltid til foreldrene via sms hos oss, veldig greit så har jeg alltid oversikt over hvem/hva, hvor og når.
27. september 2012 kl. 08:02
Nå triller tårene her… dette skjedde med min sønn i fjor. Han hadde invitert guttene i klassen sin , pluss to kamerater utenom. De som kom var de som ikke gikk i klassen.. Det var utrolig vanskelig å sitte på sengekanten å trøste en gutt som gråt sine modige tårer og lurte på hvorfor han var usynlig for de andre. Han ville ikke lengre gå på skolen.. og det rullet opp at han følte seg mye alene der.
Dette endte med at min mann tok kontakt med skolen, fikk lite samarbeidsvilje der til å iverksette trivselstiltak for å inkludere andre og til syvende og sist tok vi en radikal beslutning. Han fikk velge om han ville skifte skole. Gutten tok ikke engang betenkningstid. Det skjedde raskt, og gutten vår har fått en ny hverdag. Litt lengre reisevei, men hvem bryr seg vel om det ? På mandag er det ett år siden siste bursdagsfest som endte så utrolig leit. Nå har han invitert 20 gutter, både fra klassen, utenom og paralellklassen. Jeg VET at dette vil gå helt fint, men likevel sitter jeg med en klump i magen og er litt skjelven etter opplevelsen sist. Han hvisket i øret mitt i går : Mamma, Joachim har sagt at han gleder seg til bursdagen min! Da gråt jeg igjen.
27. september 2012 kl. 08:11
dette er skikkelig ille, jeg får så vondt i mammahjertet mitt!!
Helt klart en sak å ta opp på foreldremøter!
unger kan være stygge med hverandre, uten å forstå konsikvensene av det de gjør.
det er vår oppgave som voksne og foreldre å lære dem det!
27. september 2012 kl. 09:01
Dette har vi også opplevd , å dette er vondt for barna å oss foreldre .
Å spessielt når skolen gir utrykk av at barnet da har mange venner å er populær så dukker bare noen få opp av alle som er invitert.
Vi har også opplevd at flere kommer hvis man har bursdagen på Bowling eller på kino eller Jumbo lekeland.
Men når det er hjemme så virker det som ingen egentlig vil komme , synes dette er litt merkelig.
27. september 2012 kl. 09:05
Så trist
blir sint og lei meg av å lese dette….
27. september 2012 kl. 09:07
Uansett hvor trist dette er så er det vi som foreldre som må lære barna våre folkeskikk ,er man buden i selskap så gir man beskjed om man kommer eller ikke.Om en unge ikke vil gå i en annens bursdag så burde man som forelder kanskje prøve å snu det til noe positivt og oppmuntre til å dra, men hvis ungen på død og liv ikke vil, så må foreldre lære ungene å te seg deretter. Jobb og alt det der er ingen unnskylding for ikke å kunne gi beskjed uansett utfall av en bursdagsinvitasjon.
Det å glede seg til bursdagen sin for så bli skuffet er ingen god opplevelse for et barn og for enkelte kan dette føre til mye negativitet under oppveksten.
Hvor er god folkeskikk blant unger i dagens samfunn???
Nesten helt borte og det er ikke rart, jobb og karriere og egne interesser samt dobbel bosted gjør at unger mister mye verdifull ballast som som de skal ha med seg i voksen alder.
Vil man absolutt sette unger til verden så bør man ta foreldreoppgaven på alvor og forme barna til voksne gode selvstendige individer som alle er tjent med.
27. september 2012 kl. 09:20
Jeg har opplevd at folk ikke svarer på bryllupsinvitasjon. Så noen ganger kan man bare ikke sette seg inn i hva folk tenker.
Men barna som ikke kommer i bursdag… denne hjerteskjærende historien skjer fordi voksne lard et skje.
Helt fryktelig!
My recent post Hvorfor blir vi provosert?
27. september 2012 kl. 10:59
Ja, sånt er virkelig leit. Jeg opplevde det samme da jeg gikk på barneskolen.
Ei som bodde i nærheten rakk hjem og skifte og komme, mens resten kom etter hvert som de rakk hjemom. Heldigvis ble det bursdag, og jeg tenkte ikke så mye over det før senere år.
Sårt å oppleve og jeg passer veldig på mine egne barn, at de ikke må oppleve det samme.
Det er jo mobbing på høyt plan….
27. september 2012 kl. 11:51
Foreldrene må bli voksne å snakke sammen!
Ta en tlf å forsikre seg om at barna har vist bursdags invitasjonen og om de kommer eller ei.
Det gjør jeg, svar uansett, står det på invitasjonene jeg sender rundt.
Det koster så lite å betyr så mye.
27. september 2012 kl. 11:52
Utrolig mange flotte, ærlige svar! Tak! Vi kan gøre en forskel
27. september 2012 kl. 11:57
Tror dette er alle foreldres verste mareritt, at barnet sitt skal være utenfor. Jeg tror det er viktig å gå frem som ett godt eksempel og vise at man inkluderer ALLE. Og blir man bedt i bursdag så er det vel vanlig folkeskikk å si ifra vis man ikke kan komme?
My recent post mini skappel
27. september 2012 kl. 12:03
Da er det nesten bedre å aldri få feire barnebursdag, slik som jeg. Håper alle leser dette…. Vi hadde en slik opplevelse i russefeiringa, ei i klassen hadde invitert muntlig til russefrokost… Og en av tolv i klassen dukket opp. Stakars jente.
27. september 2012 kl. 13:56
huff så vondt å lese.. helt forferdelig. Jeg visste ikke dette kunne skje, vet jo at barn kan være slemme for de ikke tenker så langt, men bak hvert barn står det minst to voksne og de forventer iallefall jeg myemye mer av! Foreldrene MÅ følge med altså! Det skal ikke være mulig for unger å “boikotte” bursdagsselskaper..
Håper inderlig foreldre som vet dette skjer med sitt barn tar det opp på foreldremøte så de sammen kan finne ordninger som gjør at dette ikke kan gjenta seg. Kansje vi alle burde ta det opp på neste foreldremøte? Skaden blir jo gjort om det “bare” skjer en gang og…. ;(
27. september 2012 kl. 14:04
jeg blir faktisk dårlig når jeg tenker på dette…
Jeg var selv et mobbeoffer når jeg var liten, men ble utrolig nok alltid invitert til jentebursdagene.. var ikke alltid jeg ble invitert til klassefestene, men da hadde jeg andre venner som støtta meg. men jeg personlig mener at det er foreldrene som har en stor rolle i dette spillet!!! Barna skal gå i alle bursdager, så lenge dette lar seg gjøre..
27. september 2012 kl. 15:29
Jeg får vondt langt inne i hjertet. Stakkars liten
My recent post Det nærmer seg med stormskritt
27. september 2012 kl. 15:35
Herregud!! Hvordan har verden blitt?? Jeg leverer ut invitasjon til 17 gutter i morgen til min sønns 6 års dag! Heldigvis er det små forhold her vi bor og alle kjenner alle, men dette er tragisk!!!
Det verste som kan skje ett barn!!!
Blir så forbanna!!!
Tirill sitt siste blogginnlegg..Proteintilskudd- Karbohydrater og treningseffekt?
Tirill sitt siste blogginnlegg..Proteintilskudd- Karbohydrater og treningseffekt?
27. september 2012 kl. 16:00
Jeg pleier å sjekke 2 dager før selskapet hos alle foreldre som ikke har svart på innbydelsen om barna kommer eller ikke. Jeg antar at de som ikke har svart ikke kommer. Etter min erfaring kan man ikke ta det for gitt at foreldre husker bursdagen eller har fått med seg innbydelsen i det hele tatt. Purre purre purre….! Slik kan man være noenlunde forberedt på hvordan selskapet kommer til å bli på selve dagen.
27. september 2012 kl. 16:11
Husker jeg selv som barn skulle feire min barnebursdag, hadde bedd kanskje 10 av mine nærmeste venner.
Mamma dro bort så vi kunne være alene, jeg hadde ordnet alt selv. Til og med skattejakt hvor det lå mange poser med godteri. Jeg husker jeg satt å ventet, tror gjestene skulle komme til rundt 6 eller noe. Klokken ble ti over 6, så halv… Ventet en stund. Det kom bare en vennine av meg på denne bursdagen, kan si det var en trist opplevelse. Selv om hun ene kom og hold meg med selskap.
27. september 2012 kl. 19:41
Man kan begynne å lure på, om folk har blitt så travle at man ikke lenger klarer å tenke på medmenneskene rundt seg. Hva vil det gjøre med det barn på sikt, å oppleve at ingen kommer i bursdagen, eller å aldri bli invitert i bursdager selv? Går det å være mobbeoffer og bli utestengt i arv og vise versa, å være mobber og den som utelater andre også, går det og i arv?
27. september 2012 kl. 20:31
Må si dette gir meg mange tanker om det å oppdra et barn. Nå er pjokken bare tre måneder, men hvordan kommer dette til å bli? Bursdager skal jo vøre noe morsomt og positivt, og det er en dag med mange forventninger og følelser. Det skal ikke bli en trist dag hvor man virkelig skjønner at man ikke er likt eller akseptert. Jeg er oppdratt til å leke med alle, til å gå i alles bursdagsselskaper og til å be alle (jentene i klassen) i min egen. Her var det ikke snakk om å utelukke noen. Jeg tror noen få barn har stor makt over resten. Å være populær, eller likt av den som er populær, er viktig for mange barn. Og da tror jeg det er noen barn som også bestemmer hvilke bursdagsselskaper alle skal gå i, eller droppe.
Vi foreldre må også passe på hva vi sier og hvordan vi oppfører oss sammen med barna våre. Jeg vet om mange foreldre som har snakket nedlatende om andre foreldre og barn, hvor barna igjen ikke vil leke med disse barna.
Pjokken i heimen skal lære å sette pris på å bli invitert i selskaper og bursdager. Tenk så fint det er å få lov til å være med å feire noen andre!
My recent post Passbilder
27. september 2012 kl. 20:39
Dette opplevde eldstemann når han fylte 12. Aldri mer
bursdag sa han
27. september 2012 kl. 21:22
Sola
Dette er helt forferdelig og veldig vondt – men dessverre ikke noen sjeldenhet! Bare se på alle kommentarene med lignende hendelser. Jeg vet også hvor grusomt slikt kan være.
Min sønn er snart voksen nå, men har hatt mange triste opplevelser rundt egen og andres bursdag. Han har Aspergers og sliter derfor sosialt, så derfor har jeg helt fra han var liten lagt opp til bursdager som skulle bli et trekkplaster. Selv om jeg er aleneforsørger la jeg mys sjel og penger i de. Da han var i barnehage og småskolealder kom det mange – med rammer som karneval (han fyller i feb,), McDonalds, leke/spillsenter, og bowling så trakk det folk. Men etterhvert som han ble større ble han sjeldnere bedt i andres, og færre kom i hans – så han fikk mindre og mindre lyst til å feire….. Om han ble bedt til noen prøvde vi å gi fine og fengende gaver i håp om at de skulle be han. Men han ble sjelden bedt.
Dråpen som fikk begeret til å flyte over var da han fylte 13 – da hadde han og jeg ordnet med et LAN-party, med egne og lånte pc’er. Han koblet opp pc’er og var oppstemt. Men det kom bare en, og hørte ikke noe fra de fleste. Et par stk sa fra at de ikke hadde anledning da men….. Etter den opplevelsen har han nektet å feire dagen sin!
Selv hadde jeg ikke bursdagsfeiringer. Jeg var skolens mobbeoffer nr. 1, og det var bare 3 jenter i klassen (for det meste) og en hel skog av gutter. Jeg visste at ingen ville komme, så det var ingen vits.
27. september 2012 kl. 23:04
Dette kjenner jeg en som opplevde da hun var liten. Det var ingen som kom fordi hun var fosterbarn… Den historien er vel den ene som har gjort mest inntrykk på meg gjennom hele livet, og jeg gråter fortsatt ved tanken. Det samme gjør jeg av historien over her. Hjerteskjærende.
28. september 2012 kl. 00:21
Helt forferdelig for dette barnet ! Og er helt enig i at man bør si fra i god tid at man ikke kommer ! Men jeg blir rett og slett SJOKKERT over mange av kommentarene her ! ” Vil de i en bursdag får de gå i alle. Det er direkte stygt å la barn velge selv.” “Viktig å be alle eller ingen.” Altså, hvorfor skal jeg tvinge mitt barn gå i bursdagen til noen han/hun ikke liker, eller som mobber ham/hun på skolen ? Hvorfor skal man be alle i klassen i en bursdag fordi foreldrene mener det er høflig ? Trodde bursdagen var barnet sin dag jeg, og at de skulle ha det gøy ! Hvor stygt er det ikke å tvinge barnet sitt i et selskap hvor det kanskje blir mobbet eller blir sittende i et hjørne alene ? Har dere i det hele tatt tenkt over det ?
28. september 2012 kl. 00:21
Hvor mange av dere foreldre er det som går i selskap til noen dere egentlig ikke tåler tryne på, bare for å være høflige ? Hvor moro synes dere det hadde vært å bare blitt sittende alene i et hjørne? Og føle at dere bare ble invitert fordi det er sånn at alle mååå bes ? Ikken noen behagelig tanke eller ? Bursdagen er tross alt barnas dag ! Så tenk litt over hva dere kan utsette barna deres for ved å tvinge de i bursdager !
29. september 2012 kl. 03:35
Dette handler vel også om foreldrenes påvirkning på barnet som inviterer? Jeg er i hvert fall streng på at det er den som inviterer (mine egne barn i egne selskap -og jeg som voksen, selvfølgelig) sitt ansvar at alle har det hyggelig i selskapet. Ser vi noen som sitter litt utenfor sørger vi for å dra dem med. Har ungene motforestillinger appellerer jeg ubeskjemmet til samvittigheten; “hvordan ville du likt det om det deg etc ol mm.”
28. september 2012 kl. 09:38
Me bur på ein liten plass med ca 6-12 barn i klassen, men eg har aldri høyrt om eit selskap der ingen kom. Blir heilt knust når eg høyrer slikt, men kor er dei voksne i dett??? Her me bur er det veldig greitt, me inviterar ALLE i klassen fram til 10 år ( og selfølgeleg nabobarn og gjerne søskenbarn om dei bur nærmt), eller berre gutar /jenter – men dette er noko som FORELDRA bestemte for maaaaangen år sidan, men som foreldra minner me nye skuleforeldre på dette og gjerne diskuterar, feir bursdagar ilag? – funkar fantastisk
Men no er det jo ikkje mobbing på denne skulen- alle får vere med. Klart at alle ikkje kan vere bestevenner -MEN å opppføre seg, skal allle barn og voksne gjer fordi om me ikkje synst at han/ho er så veldig grei, klart er bursdagbarnet den verste bølla- må foreldren snakke med foreldra til barnet det gjeld og finne ei løysning. Har fire barn på 4, 7, 13 og 15 år og har hatt ein drøss med flotte selskap 
28. september 2012 kl. 10:36
Til alle dere som mener skolen bør ta et ansvar, og til dem som tror at det er ungene som har avtalt å ikke komme. Mine 3 yngste er alle blitt mobbet i skolen her, verst har det godt ut over ham i midten. Lærer og rektor har prøvd alt for å stoppe dette, men blir møtt av en vegg med foreldre: Ikke prøv å si noe galt om mitt barn, de er jo bare hedninger og ikke noe å bry seg om er svaret. Så jo foreldre er det største problemet og mine unger har valgt og ikke være med på noen felles turer med klassen mer, da det er ren tortur
Mvh stolt hedning
28. september 2012 kl. 15:21
Opplevde det selv for mange år tilbake. Ingen kom, selv ikke mitt søskenbarn. Det var vondt. Og når du dagen etter hørte hva de som var invitert hadde gjort i stedet ble det ikke noe bedre. Siden den gangen har jeg aldri likt å feire bursdagen min. Selv om det er snart 40 år siden.
28. september 2012 kl. 22:37
Føler veldig med denne gutten her ja…….har selv en datter som blir holdt utenfor en del bursdager i klassen sin av jentene, men hun er veldig populær blandt gutta så der blir hun bedt. Ikke alltid hun vil da hun føler seg litt uthengt av visse elever i klassen som mobber henne……men jeg sier da til henne at det er di som er misunnelige og har problemer og ikke hun så “prøv” å ikke bry deg om det. Når min datter har bursdag så ber vi ikke alle, men kun di jeg vet som ber henne i bursdagen til seg selv…….
29. september 2012 kl. 17:17
Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis det hadde vært sønnen min, ingen forelder har lyst at noe sllikt skal skje barnet sitt. Men det var jo veldig rart at alle barna sammen med familen sin hadde “annet” å gjøre. Pleier som regel å være noen som ikke har mulighet, men at alle sammen har det sånn… det tror jeg rett og slett ikke på.
Veldig fint at du tipset om at man kan ha bursdag ute. Sønnen min har bursdag i februar, så da er det skikkelig kalt och mye snø ute. Kanskje vi kan ha en akebrett-bursdag der alle får komme.
30. september 2012 kl. 20:49
Hei Alle.
Dette var tydeligvis noget, som mange har meninger om og det er veldig bra. Det er vigtig at man er ærlig og tar den diskussjon der hvor barnet er: barnehager, skoler etc. Jeg mener, at det er os foreldre, som er må sørge for at vår barn behandler andre barn bra.
Min sønn fyller her i oktober, og vi har laget bålplass i hagen, så vi kan invitere til ute fest og dermed invitere alle. Jeg synes bestemt ikke at folk skal komme, om de ikke har lyst, men jeg synes, at man skal gi beskjed. Ikke mindst så man som foreldre kan velge og invitere flere venner fra andre steder eks. ens egen venners børn, om ingen har tenkt seg å komme!
Takk for mange flotte svar og jeg måtte bare skrive dette, fordi historien også gjorde kjempe inntrykk på meg!
/maria