Bilferie-realiteter: Bil, bøller, boller og brus!

Da jeg møtte min kjære hadde jeg en cabriolet. En skikkelig ufornuftlig bil, med plass til mor og ett barn. Men i møtet med en kjekkas med to barn, så var en tøff småbil straks uaktuelt.

Vi solgte begge våre biler og ble eiere av en stasjonsvogn og en syvseter – fornuftige biler med god plass til mine, dine – og våre barn. Fem barn på tur sammen med oss ville ikke være noe problem!

Fort oppdaget vi realiteten; en syvseter skal teoretisk ha plass til syv personer, men da er det null plass til bagasje. Syv personer i en syvseter, må være gode venner – hele tiden, det er ingen plass til krangling.

Vi drømte om hyggelige bilturer hvor alle kunne sitte samlet. Høre på radioen, snakke fint sammen og komme frem til målet. Selv husker jeg godt bilturene på 70 tallet, hvor min far dro frem reisekjøkken og vi spiste skikkelig middag ute på tur. Koteletter, poteter og 50 mil i bilen var ikke noe problem. Ekte familieidyll, riktignok fra et barns ståsted.

Våre bilturer med Lappeteppefamilien føles alltid litt mer kaotiske. Vi klarer ikke å få til humørfylte turer slik som de gjør på tv, hvor de voksne ler og barna sitter rene og blide i baksetet. Det føles mer som en hermetikkboks som er i ferd med å sprekke. Innholdet er sure voksne, slitne unger, boller og brus. Her er en hverdagsrapport fra vår siste biltur for hele gjengen:

Avreise nærmer seg: Har vi fått med alle skiskoene? Har vi fått montert bilkameraet? Hvor er nøkkelen til hytta? Min kjære er allerede i stresset modus, der han forsøker å skaffe seg en oversikt. Syvseter med syv personer – det betyr null plass til bagasje. Vi kan glemme å ta med vogn og kofferter – sett dere inn i bilen, så stuer vi bagasjen under beina deres!

Hvem skal sitte hvor? Store brødre diskuterer allerede – hvem skal sitte hvor. De kan velge mellom to trange plasser bakerst, eller et smalt sete – klint inn mellom to bilstoler, hvor lillesøster og lillebror regjerer. Klarer de å bli enige før det blir kveld?

Sett dere inni bilen: Min kjære er bestemt og målrettet, nå vil han av gårde. Fem unger og to voksne kjører av gårde, med matposer, bleier, superundertøy og pågangsmot. Vi er klare for 20 mil sammen i bil. Dette blir hyggelig!

Hvor lenge er det igjen? Førstemann spør før vi har kjørt 5 kilometer. Når er vi fremme på hytta? Fra forsetet telles det til ti og svares kort. Det er lenge igjen – slapp av.

Hvem er det som dytter meg i ryggen? Det brøles fra midterste sete. Store gutter erter hverandre. Noen pustes i nakken, en klypes litt. Det synges høyt eller hviskes til noen blir sure. Hvor mye bøll kan gjøres før noen sprekker? Min kjære sprekker med en gang, og vi har kjørt i et kvarter. Han brøler at alle skal holde fred, og truer med at de kan gå resten av veien. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å surne skikkelig, og det er fortsatt to timer igjen. Jeg drømmer om å ta toget – helt alene.

Hvor er smokken? Har den falt under setet? Kan noen bøye seg ned og se om de finner den? Lillesøster hyler, og kan ikke sove uten smokk. Skru av musikken, det er nok støy her.

Kan vi få boller? Om de er aldri så mette når vi starter, boller skal de ha. Ferske boller med sjokoladebiter, og gjerne en brus ved siden av. Lillebror liker ikke boller, og vil heller ha pølse. Det vil også pappa ha – med lompe og potetsalat. Idet jeg går inn på bensinstasjonen for å kjøpe 14 boller og 3 pølser tenker jeg sarkastisk at jeg endelig får litt egentid. Der inne står jeg i kø med alle de andre glade familiene som er på tur, på vei til hytta. Krangler alle like mye som oss i bilen?

Foto: Click/Morguefile.com

Jeg må tisse: Det piper fra baksetet igjen. Noen må tisse. Det er ikke mulig å vente til vi er fremme. Min kjære er rød i fjeset og sier at de må holde seg – alle mann. Han må også på do, bare så vi vet det. Vi klarer ikke å få alle tissetrengte ut av bilen, uten å måtte tømme ut all bagasjen først.

Jeg er kvalm: Vi kan tåle mye, men når lillebror er kvalm og må spy, da er det action. Hvor er de h…våtserviettene??? Har noen en bærepose? Få lillebror ut – så fort som mulig!

Foto: Bosela/morguefile.com

Det lukter ekkelt her: Ja, det lukter ikke blomster av spy. Hold pusten, tenk på boller og vær positive. Vi har ingen ren genser til lillebror, så han får sitte naken til vi er fremme.

Trenger vi noe på butikken før vi kjører frem til hytta? Min kjære gløtter bort på meg – vi har ikke snakket sammen de siste ti milene. Jeg er sur. Han er sur. Jeg holder på å svare at jeg kunne trenge en tøff liten cabriolet, men lar den ligge.

Vi ser på hverandre, og vet at begge er like slitne. Han klapper meg på kinnet. Jeg klemmer hånda hans. La oss bare komme frem, og rydde ut bøller, boller og brus.

Snart skal vi kjøre hjem.

God tur til deg som elsker lange turer men som ikke alltid får det til!



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Sølvi {lappeteppefamilien}

Sølvi bor i sin lappeteppefamilie med en fotballgal mann og totalt 5 mine, dine og våre barn i alderen 2-15 år.
Til daglig jobber Sølvi som HR direktør, og hun er også utdannet familieterapeut.
Sølvi skriver om livet i storfamilien, krydret med tema relatert til samliv og kommunikasjon.

Mine innleggMitt nettsted

Følg meg:
Facebook

Stikkord: , , , ,

Kategori: Hverdagsbetraktninger

Kommentarer (2)

Trackback URL | Comments RSS Feed

    1. ca.strømsnes sier:

      Haha! Nå måtte jeg le her:) Ikke ondskapsfullt altså, men jeg ser det for meg og etter å ha tilbragt 60mil i bil med en 1-åring så kjenner jeg meg litt igjen, i en mindre skala.
      Neste gang tok vi fly:-)
      My recent post En siste post på veggen til nærbutikken

    1. Trakk på smilebåndet her noen ganger jeg også hihi
      Og ja, jeg kan i levende bilder se for meg hele turen! Og det enda vi mangler dine og mine barn, noe som utgjør hele 3 barn mindre. Allikevel… :)
      My recent post Byen min

Legg igjen en kommentar






CommentLuv badge