Den perfekte leveringen i barnehagen, finnes den?


Karimette {foreldremanualen} |


23. januar 2013


| 5 Kommentarer

Dette innlegget er skrevet av Trude, som driver bloggen gladmamma.no . I bloggen skriver hun om hverdagen med familien, noen ganger forsøkt sett med barnas øyne. Hobbyer som søm og oppskrifter blir det også plass til.

Trude er 35 år gammel, og jobber til daglig som advokatassistent. Hun er gift og er mamma til storebror på 4 år og tvillingene på 1 ½ år.

Foto: Stuart McCook / Flickr Creative Commons

 

Jeg gruer meg ofte til å levere våre tre små i barnehagen.. Noen morgener bare føler jeg på meg at i dag kommer det til å gå fullstendig galt. Likevel klistrer jeg på meg et smil og sier til barna at “nå skal vi gå til barnehagen!”.

Ofte er det storebror som først viser meg at dette ikke kommer til å gå bra, som regel er det da noe galt med dagens påkledning. Men jeg står på mitt, vi skal til barnehagen, koste hva det koste vil, og blir det hyling på veien, so be it!

Vi er tross alt ganske heldige her vi bor nå, vi kan se barnehagen fra stuevinduet. Altså er det ikke så langt å gå, selv på en travel morgen. Men moro er det ikke, hvis man må gå til barnehagen med hylende unger.

Uansett, oftere og oftere kommer vi oss til barnehagen uten hyl og skrik, noe vi tar som et godt tegn. Alt som kan tas som et godt tegn, klamrer vi oss til!

Foto: Jinger / Flickr Creative Commons

Når vi vel har kommet oss til barnehagen, er det over til kunststykket å få alle tre inn i gangen, og videre inn i ”grov” garderoben. Vi jukser litt og kjører vogna til tvillingene inn i gangen, og så er de inne. Tvillingene tas ut av vogna og er klare for sitt løp, gjerne med hver sin sekk på slep. Storebror, han er det store spørsmålet nå, vil han gå greit til plassen sin – eller vil det bli trøbbel?

Jeg løper etter tvillingene, og roper til storebror over skulderen, ”gå til plassen din og ta av støvler og jakke”. Tvillingene kan nå være greie og ta seg en hvil ved knaggene sine, slik at jeg får vrengt av yttertøyet før de løper videre til ”fin” garderoben.

Foto: Kirsten Jennings / Flickr Creative Commons

Men tvillingene kan også være søkk borte, to unger helt forsvunnet i havet av klær og støvler. Samtidig kan jeg da høre storebror ”MAMMMA! Hjelp meg!” Svettetokter kan da forekomme, mens jeg løper bort til storebror, drar av klær, og stapper lue og votter opp i posen hans, mens jeg samtidig ber han forte seg innover til ”fin” garderoben.

En tvilling dukker frem, og jeg strekker ut en arm for å fange barnet, løsriver barnet fra yttertøyet og fanger neste barn som mer eller mindre løper på stedet. Så bærer det av sted innover, mens jeg gjeter flokken min og misunner de som bare skal levere et barn, og dermed kan ha tid til litt småpjatt og kos.

Matboks med frokost har reddet meg fra mang et begynnende hylekor. At tvillingene får hver sin matboks å bære på, er utrolig effektivt som hylestopper! Storebror kan likevel være i litt muggent humør, og lillesøster kan finne på å følge opp, da gjerne ved å slenge seg ned på gulvet, mens hennes favoritt ord sies med stor overbevisning ” Neeeeei!” Neivel, hvis jeg ikke har feber, så tror jeg at jeg får det nå, tenker jeg der jeg prøver å gjete barna videre inn i barnehagen.

Foto: Cramo Group / Flickr Creative Commons

”Kom igjen, nå må vi løpe, slik at mamma rekker bussen!”  Prøver jeg, for deretter å spe på med ”La oss finne plassen til tvillingene”, og til slutt ” Dette har ikke mamma tid til, kom nå må vi forte oss!”. Den siste utløser aldri en løsning på problemet, jeg føler bare at en annen perfekt mamma ser skrått på meg mens hun himler med øynene. Men bare jeg får tvillingene opp i hver sin stol, åpnet opp matboksen, mens jeg er på vei videre til  storebror sin base, er jeg fornøyd på dette punktet.

Har jeg flaks vil storebror sette seg pent ved bordet med sin frokostmatboks, og vinke fint ”hadebra”. Ofte er det ikke slik, dessverre. Ofte er det en meget morgengretten fireåring som klamrer seg fast til mamma, mens han gråter ”Ikke gå!”

Men gå må jeg, løper som en gal ut av barnehagen, parkerer tvillingvogna på veien, og løper videre til bussen, som jeg håper venter på meg. Og så er dagen i full gang…

.

Kjenner du deg igjen? Alle gode råd til hvordan man kan få en perfekt avlevering i barnehagen mottas med takk! :-)



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Karimette {foreldremanualen}

Karimette er primus motor og gründer av Foreldremanualen.no. Hun er en skriveglad mamma til to skjønne gutter på 4 og 9 år, samt at hun har en nydelig bonusdatter på 13 år. Karimette interesserer seg for sosiale medier, reising, interiør og oppussing.

Mine innleggMitt nettsted

Følg meg:
FacebookPinterest

Stikkord: , , , Hverdagshistorie, , Levere i barnehage,

Kategori: Hverdagsbetraktninger, Smårolling / småskolebarn

Kommentarer (5)

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. mettemia sier:

    Hei. Det finnes ikke noe som heter perfekt levering i barnehagen. Men det finnes noe som heter å ha god nok tid til å levere i barnehagen på en måte som er akseptabel for mor og barn. Men med små barn er tiden ofte knapp, og ofte og gjerne midt i "morrarushet" kommer det en uforutsett bæsjebleie, eller klærne er feil som i dette tilfellet. Så har vi det gående….mor blir stresset og det merker barna. Barn er smarte, så når de sanser at mor er hektisk skal de gjerne slå seg vriene og vrange…….-så er sirkuset igang. Barnehageleveringen blir et endeløst pes, og hadetpåbade "situasjonen" blir vond og vanskelig. Du sier at dere har flere gode leveringer, enn dårlige. Hvorfor ikke se på det som fungerer og følge mer av det? Jeg tror ikke det er noe entydig svar på dette! Men alle som har, eller har hatt, barn i barnehagen kan kjenne seg igjen i det du skriver…….-i hvert fall kan jeg det. Lykke til med mange gode barnehageleveringer……….mettemia

    • Karimette sier:

      Takk for god kommentar mettemia! :-) Å ha nok tid er kjempeviktig, det er jeg enig i. Selv om det ikke er en garanti for at ting skal gå greit, selvfølgelig! Jeg tror at en typisk "dårlig start på dagen" gjerne er noe ungene glemmer med en gang, mens det er vi voksne som går og kjenner på den dårlige følelsen i magen en god stund etterpå…

      • mettemia sier:

        Jeg banner i "kjerka" når jeg sier at jeg er førskolelærer av yrke, og har i tillegg til å være mamma også vært på den ansatte-siden og tatt imot barnet i barnehagen. Noe jeg alltid har gjort når foreldre er stresset og usikre på om barnet gråter etter mor/far har gått. Er at jeg ber foreldrene å ringe innen en halv time, så kan jeg fortelle at ungen har det topp, er i lek osv. Så kan mor/far slappe av og legge bort all dårlig samvittighet.

  2. MandagsMor sier:

    Får du ikke hjelp i barnehagen når du ankommer med tre barn på én gang? Det synes jeg er litt rart, men kanskje ble jeg bortskjemt av barnehagen "vår"? En av de ansatte kom alltid og tok i mot barna om morgenen, hilste på oss foreldre og sa go’morn til ungene. Når jeg leverte mine to minste var det "en unge av hvert slag" – altså en som hylte og en som bare vinket blidt når jeg gikk. (Heldigvis er unger forskjellige!). Det var flott å bli ivaretatt på den måten av de ansatte. Både jeg og ungene fikk en fin start på barnehagedagen.

    Det går vel an å avtale at man får litt hjelp?

Legg igjen en kommentar






CommentLuv badge