Kritiserer du andre foreldretyper?
Etter å ha snakket med forskjellige mennesker har jeg gjort meg noen tanker rundt det å være en ”spesiell og sær” forelder. Dette innlegget er IKKE ment som et angrep på foreldre som velger å gjøre det annerledes, men er skrevet med et ønske om at man kan se de forskjellige foreldretypene og at man kan godta dem som de er. Kanskje man bør tenke seg om en eller to ganger før man kommer med pekefingeren?
Blir tilknytningsomsorg sett ned på?
Hovedinspirasjonen til dette innlegget har jeg fått fra en venninne som var oppgitt over hvordan hun ble møtt som “TiO mor” (TiO = Tilknytningsomsorg) , med både pekefinger, kritikk og “velmenende råd”.
Tilknytningsomsorg har som mål å fremme samspill mellom foreldre og barn som skaper sterke, sunne følelsesmessige bånd mellom foreldre og barn. Tilknytningsomsorg kan være så mangt, noen praktiserer tøybleier, noen praktiserer ingen bleier, noen liker bæring, noen fullammer i 6 måneder for å så minst amme i 2 år – og gjerne lenger, noen samsover, noen legger vekt på hvordan man kommuniserer med de små, og noen kjører full pakke med alt som hører til. Noen bruker også papirbleier og flaske, og kombinerer både vogn og bæretøy 
Mange av ”oss” blir møtt med hevede øyebryn på helsestasjonen når vi har tatt mot til oss for å fortelle hvordan vi gjør det hjemme. Nå vil jeg vite hvorfor!
Hvorfor blir samsoving og bæring (som har vært hovedpunktene hos oss og som jeg skal skrive om her) sett ned på som noe som hemmer barnet hos mange? Hvorfor er valget man tar for å få best mulig søvn og nærhet med sitt nye barn så vanskelig å fortelle om?
Samsoving blir møtt med negativitet
Jeg sov MYE bedre med ungene i senga mi når de var små, å ligge halvtett og bare leve sammen var viktig for meg. Men her har jeg mest blitt møtt med hevede øyebryn, og spørsmål om jeg ikke ville ha privatliv.
MÅ man ha privatliv når man har en helt fersk baby? For meg (og oss) var valget om å ha de på vårt rom, vårt valg. Jeg hadde aldri fått sove om jeg hadde hatt de på eget rom fra de var noen måneder gamle. Og når Landsforeningen for Uventet barnedød anbefaler at barnet mitt skal ligge på mitt rom, ja så gjør jeg det.
Så hvorfor skal ikke mitt valg være greit? Et motargument jeg ofte møtes med er; men de kommer jo aldri til å legge seg selv om de ikke lærer det fra de er små! Nei vel, det er vel derfor jeg kan legge begge to i en seng og stort sett si “nattinatta” og gå ut av rommet nå. Fordi de aldri har lært å legge seg selv.
Nærhet ved bruk av bæretøy
Jeg valgte å bruke MYE bæretøy med ungene, jeg ville ha de nær meg, jeg ville kjenne pusten deres, og være føre var. Å oppdage at de var sultne før de begynte å gråte, eller å kjenne at de ikke synes den våte bleien var så veldig kul før de begynte å gråte var en himmelglede!
At lille babyen min klarte å kommunisere at ting ikke var ok uten gråt var stort! Og med minstemor, sjalet var utrolig verdifullt når man skulle legge en trøtt 2 åring, samtidig som den lille babyen var plaget med magevondt og hadde et stort nærhetsbehov.
Det er viktig å bli sett!
Babyer kommuniserer på så mange flere vis enn med gråt. De trenger ikke gråte for å si de er sultne, kanskje rynker de på nesen, lager smattelyder, eller ser på deg på en spesiell måte?
Er bleien ekkel? Kanskje vrir babyen på seg for å si ifra, lager den en spesiell lyd? Derfor har jeg vært opptatt av å kunne snappe opp disse små tegnene, for å gjøre hverdagen vår finere, med mindre gråt, og for oss har det funket! Og flott er det
Å bli båret har en positiv effekt på barns fysiske og psykiske utvikling.
Barn som bæres er mer fornøyd, gråter mindre og er mer oppmerksomme.
Fordeler ved å bære barnet:
- Babybæring roer babyen
- Babybæring lærer barnet å bli tilfreds
- Babybæring fremmer språkferdighetene
- Babybæring gjør deg til en mer oppmerksom forelder
- Babybæring gjør ammingen lettere.
- Babybæring gjør det lettere å gå ut
- Babybæring gjør reising lettere
- Babybæring gjør livet hjemme enklere
Du kan gjerne lese mer om bæringens fordeler om du vil vite mer.
Kritikk av bærende foreldre
Allikevel ble jeg møtt med at ungene burde få litt tid på gulvet om de skulle klare å holde hodet selv, de kom jo ”aldri” til å lære å krype eller gå om de skulle bli båret hele tiden.
Igjen.. Kritikk! Hvorfor?
Jeg har ikke sagt til de som har ungene mye på gulvet at de må få kos, de kommer aldri til å bli sosiale vesener om de aldri får kroppskontakt? Og hvorfor har jeg ikke sagt det? Fordi det ikke er tilfelle!
La oss godta at vi er forskjellige!
Det finnes mange veier til Rom, og like mange måter å være mamma og pappa på. Så la oss godta at vi er forskjellige.
Poenget med dette innlegget er ikke å fortelle noen at verken det ene eller andre er rett og galt, men å øke bevisstheten rundt de forskjellige måtene å gjøre ting på. Disse tingene har jeg valgt å gjøre på min måte, og da vil jeg gjerne ha aksept for det. Og å helst bli sett på som en ”vanlig” forelder som vil det beste for sine barn.
Kilder jeg har brukt til dette innlegget er ringblomst.no, tilknytningsomsorg.no og babyporten.no sitt forum.
.
Har du noen gang mottatt kritikk fra andre på hvordan du forholder deg til barnet ditt? Vi vil gjerne høre fra deg, så legg igjen en kommentar! 
June
June er tobarnsmamma, og bor med familien sin i en koselig, liten bygd på Sunnmøre. I tillegg til familien er hun veldig glad i dyr, og spesielt sin ett år gamle Staffordshire Bullterrier. Andre store interesser er foto, søm, duppedingser og sosiale medier.
Følg meg:
Kategori: Baby, En bedre hverdag
Abonner
Hvis du likte denne artikkelen kan du abonnere for å motta flere som denne
Kommentarer (9)
Trackback URL | Comments RSS Feed
28. oktober 2012, kl. 21:48
Veldig bra skrevet. Hvorfor skal vi alltid kritisere de som gjør ting annerledes enn oss selv? Vi har samsovet med de 3 barna våre og ingen av oss har hatt vondt av det:)
My recent post varmepumpe
28. oktober 2012, kl. 22:23
Kjenner meg godt igjen her, da vi fokuserer mest på trygghet og en trygg tilknytning. Samsoving og senere barnehagestart er en del å vår måte å oppdra på. Begynner å bli meget lei alle spørsmål om når barnet vårt skal begynne i bhg? Hvorfor går barnet ikke i bhg? (Mitt svar: Om en tenker etter selv, og ikke på egne behov, men kun barnets, mener du virkelig at det å begynne i barnehage som ettåring og før er det beste? Tror du virkelig ansatte i bhg har tid til og ser ditt barn på samme måte som en engasjert mor gjør? )
og slike kommentarer som nevnt over ang samsoving.
Folk må kunne godta at det finnes andre måter enn hva samfunnet trer nedover hodet på oss og at den enkelte familie velger hva som funger best for seg og sine.
28. oktober 2012, kl. 22:28
Hvis du har lyst til å bære rundt på babyen din, så gjør gjerne det. Synd at dere blir møtt med negative kommentarer. Jeg tror man generelt er ganske følsom når man har en baby, Alle har vel følt at andre kan gå over streken med sine velmenende råd. Du ramser opp fordelene ved babybæring. Dette er vel svært individuelt? F.eks. "Babybæring gjør deg til en mer oppmerksom forelder". Ikke hvis du sliter deg ut med all bæringen vel?
Poenget er at man må gjøre det man selv føler er best for barnet og seg selv. Jo mer trygg man er på at det man gjør er riktig, jo mindre bryr man seg om hva andre mener.
29. oktober 2012, kl. 11:29
Siden dette er vår måte å gjøre ting på ble det naturlig å bruke bæring og samsoving som eksempler. Men hadde vi brukt kun vogn hadde vi vel fått kritikk for det og
Og så føler jeg det er litt forskjell på velmenende råd og kritikk som jeg har opplevd, og det går mye på hvordan man formulerer seg. "babyen din kommer aldri til å lære seg å krype om den ikke får litt gulvtid" eller "tror du ikke babyen kunne hatt godt av litt gulvtid?" er samme sak men ene måten er sårende for meg som mottaker.
My recent post ..: Visdomsord :..
29. oktober 2012, kl. 00:46
Alle som he blitt Mamma og Pappa e vell veldig opptatt av korleis andre gjer ting, før å plokke opp gode råd, så en kan ta med sej vidare:-) Å mindre gode råd, så en IKKJE vil ta med sej vidare.. Å dei fleste prata vell litt om det også, ka en e enige i, å mindre enige i. Men en skal ikkje dømme nåken likavel, det ekje rett. Det e ett sårt tema, så det e viktig å tenke sej godt om før en snakka! Alle onga e ulike, å he ulike behov:-)! Å INGEN kjenne sin egen onge bedre enn sej sjøl<3 Så ej trur at so lenge vi gjer vårt beste, so e det meir enn godt nok:-)!
29. oktober 2012, kl. 08:36
Bra skrevet June. Jobber stadig med meg selv når det gjelder dette. Tror ikke at vi alltid har forutsetninger for å forstå hverandre, men vi kan alltid ha RESPEKT. Om vi respekterer hverandre, uten å prøve å endre hverandres atferd til det vi selv mener er "best", så tror jeg vi får en bedre hverandre med mindre irritasjon. Jeg mener for eksempel ikke at det beste er å sove sammen med mitt barn, men jeg respekterer at du gjør det.
29. oktober 2012, kl. 11:32
Nei, det er da mye jeg ikke forstår at andre foreldre velger å gjøre jeg heller, men jeg kritiserer de da ikke for det alikevel. Prøver så godt jeg kan å tenke at det er fint for dem at de har funnet sin måte å gjøre ting på
My recent post ..: Visdomsord :..
29. oktober 2012, kl. 12:37
Helt enig! Det er nok ting jeg kan kritisere andre foreldre for, men da er det ting som går på barns sikkerhet og utvikling og ikke det som inngår i et normalt foreldre/barn-forhold.
Jeg har vært så heldig at jeg har en super helsesøster. Hun anbefalte meg samsoving etter at jeg fikk første barnet og hun rett og slett ikke ville sove uten kroppskontakt. For dersom alternativet var utslitte foreldre og en misfornøyd baby, så var det jo ikke en ideel situasjon. Og det har ført til at jeg har hatt gode barselstider med nok søvn.
Jeg har flere ganger tatt til orde for at det finnes alternativer dersom noen kommer med "bruksanvisninger" på barneoppdragelse. Og mange ganger har andre mødre da tatt meg til side etterpå og fortalt at de har vært enige med meg. Så jeg tror nok det er mange som ikke tør å ta til orde mot de som oppfattes som eksperter, samtidig som de velger å gå en annen retning i forhold til sine egne barn. Jeg tenker at helsesøstre er eksperter på barns helse og utvikling, men ikke eksperter på barnepsykologi. I tillegg kan de ikke kjenne mine barn slik jeg gjør og dermed vet de heller ikke hva som er best for dem.
Jeg føler at mange løsningene til disse ekspertene har et korttidsperspektiv og går på hva som er enklest for oss som foreldre. Mens jeg prøver å tenke litt mer langsiktig og se hva som gjør at mine barn endre opp som trygge og snille mennesker som kan oppnå sine potensialer som voksne. Noen ganger betyr det å investere tid og energi, mens andre ganger betyr det å vise klart hvor mine grenser går.
Som trebarnsmor kan jeg vel si at jeg nok har mye mer selvtillitt som mor nå enn det jeg hadde som nybakt mor. Første gangen ville jeg gjerne gjøre ting perfekt og tilfredstille andres krav til meg. Mens nå kan jeg godt tåle at andre er uenige med meg uten at det går særlig inn på meg. Men jeg er enig med deg i at det finnes forskjellige måter å utrykke meningene sine på og det går an å si ting på en fin måte.