Select Page

Om byssing og hyggelige kommentarer


|


22. november 2012


| 7 Kommentarer

Onsdag stod jeg der igjen..

Denne gangen i Frognerparken. Flere barselgrupper trillet forbi og jeg hørte flere snakke sammen i det de hadde passert meg. Igjen den populære debatten om skrikekur eller ikke. Jeg stod der alene med gutten på armen, hysjet og bysset. Og vogna stod ved siden av oss og ventet på å bli tatt i bruk. Bare gutten sovnet. Pjokken nekter nemlig å sovne i vogna. Han hylskriker og tårene spruter. Han blir knallrød og skriker seg hes. Vi har prøvd å ikke ta han opp med en gang, men vi har også erfart at han kan skrike halvannen time i strekk.

Så da jeg stod der og ble mer og mer sliten og fler og fler trillende kom forbi og hvisket om uante årsaker til min atferd og hvorfor gutten skrek, kom en jente på min egen alder forbi. Hun gikk også alene med vogn. I det hun passerer sier hun: Godt å se det ikke bare er meg som må bysse før jeg putter ham i vogna. Jeg kjente jeg ble lettere i kroppen og lysere til sinns. Så det er ikke bare meg! Ikke lenge etterpå sovnet lillegutt og vi kunne rusle tilbake til Torshov sammen. En deilig tur og han sov halvannen time.

En sovende gutt i vogn på en herlig høstdag i Frognerparken

Min oppfordring er i dag å si noe hyggelig til andre mødre. Det gjør hverdagen som mamma så veldig mye bedre.

Stikkord: , , Skrikekur, Trilletur

Kategori: Baby, Hverdagsbetraktninger

Kommentarer (7)

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Helene sier:

    Så enig, så enig. Takk for påminnelsen!

  2. Gro sier:

    Kjenner meg veldig godt igjen:) For oss har løsningen vært bæresele. Vi går med henne der til hun sovner, og legger henne deretter i vogna. Har jeg glemt bæresele har jeg opplevd at hun kan holde seg våken i flere timer…

  3. MandagsMor sier:

    Et smil og en hyggelig kommentar kan "redde" dagen! :)

  4. Martha Joy sier:

    Veldig sant, det er så altfor lett å dømme. For meg har det hjulpet å bli bedre kjent med andre mødre som har tatt andre valg enn oss. Jeg fikk en bedre forståelse av hvorfor folk gjør som de gjør, og at mine valg ikke passer for alle. I tillegg kan jeg minne meg selv på at andre også kan ha dårlige dager og at jeg helst ikke vil at folk skal vurdere meg når jeg er på mitt verste som mamma… Så jeg forsøker å være raus når jeg ser folk med hylende unger :) Smile litt eller nikke gjenkjennende, istedenfor å se sur ut og riste på hodet. Ikke så ofte jeg har lyst til å snakke med ukjente, men kroppspråk sier mye det også.

    For øvrig høres det ut som om du har en bærebaby, altså en som ville elsket sjal eller meitai eller ergo. Det er neppe lenge igjen til han blir for tung til at du orker å bysse og bysse? Jeg blir glad av å lese at du tar hensyn til hans behov og ikke presser ham til å sovne i vogn når han så tydelig gir uttrykk for at det ikke er greit for ham. Og at du har muligheten til å gjøre det (igjen, det er mange grunner til at folk gjør som de gjør). En med dårlige armer/rygg, eller eldre søsken, eller eller eller… det finnes gode grunner til at man ikke alltid kan bysse i søvn, selv om jeg ville strukket meg langt selv.

  5. Ella sier:

    Enig med deg. Og jeg er ofte så rask til å dømme andre selv uten å vite hvorfor man har tatt de valgene man har gjort. Foreldre vil jo bare gjøre det de mener er riktig for seg og sine barn. Pjokken stortrives i både sjal og mei tai. Og det er supert når han nå runder åtte kilo. Men jeg håper vognen blir en bedre venn etterhvert for det begynner å bli veldig surt uten nå…

    My recent post Julegaver

Legg igjen en kommentar






CommentLuv badge