Select Page

Tips til hvordan håndtere trass


|


6. november 2012


| 7 Kommentarer

Foto: Josh / Flickr.com

Dette innlegget er skrevet av “DSB Mamma”. Bak pseudonymet skjuler det seg en 34 år gammel mamma som er bosatt i Oslo med sin mann og en aktiv treåring. Hun er opprinnelig fra Russland og har bodd i Norge i 12 år. I bloggen Det Smarte Barnet beskriver hun ulike lærerike aktiviteter som foreldre og barn kan gjøre sammen.

Hei, alle sammen! Dette er mitt første gjesteinnlegg og jeg nesten føler meg beæret over å kunne skrive ned noen av mine tanker rundt et vanskelig emne: “Trassalder 2-3 år” .

Først og fremst, må jeg innrømme at jeg har et ekstremt viljesterkt barn! Den såkalte “treårskrisen” begynte hos oss da min datter var ca. 2,5 år og det ser ut som hun er ferdig med dette nå. Så dette innlegget er en ren praktisk oppsummering av råd om hvordan foreldre kan lettere “overleve” denne perioden. Jeg kan selvfølgelig ikke gi noen fasitsvar eller løsning som skal fungere for alle to-treåringer og deres foreldre, men jeg vil gjerne dele mine observasjoner og tips i håp av at de kan være nyttige for noen…

Hvorfor har barn trassperioder?

Til å begynne med vil jeg spørre: “Trass? Hvorfor lager to-treåringer rabalder? Hvorfor protesterer de?” . Jeg var så heldig å få snakke med Lena Danilova om dette, hun er en erfaren fembarnsmor, pedagog og forfatter av flere bøker både for barn og foreldre. Danilova sa følgende til meg: “Én gang fikk jeg en aha-opplevelse. De krangler ALDRI, absolutt ALDRI uten grunn!”

All trass har en reell og en synlig grunn bak seg, og de reelle grunnene er overraskende få.

Reelle grunner til trass:

  • Barnet er trøtt og/eller vil sove, men forstår ikke dette selv.
  • Barnet er sulten og/eller tørst, men forstår ikke dette selv eller ikke klarer å formidle dette ønsket til foreldre eller voksne rundt seg.
  • Barnet er sykt eller er i gang med å bli syk. Igjen klarer ikke barnet å forstå selv hva som skjer med ham eller henne. Selv for foreldre er det ikke lett å forstå hva som foregår da barnet ikke reagerer på de fleste triks som ellers virker når barnet er friskt.
  • Barnet er blitt vant til å løse alle problemene ved å lage rabalder og foreldre fremdeles ikke har lært å forebygge konflikter og protester, samt forstå grunnen bak dem.
  • Barnet som har engasjert seg sterkt i noen lek eller aktivitet blir forstyrret brått på et utidig tidspunkt.

Foto Etolane / Flickr.com

Vurder hver enkelt situasjon

Med min viljesterke datter har jeg erfart at vi som foreldre bør vurdere hver konkrete situasjon og prøve å forklare grunnen. Dette kan i sin tur hjelpe oss for å forebygge slike situasjoner. Og ja, dette er teori! I det virkelige livet hender det at vi ikke rekker å tenke en gang før vi er midt i denne situasjonen med en hysterisk unge… Hva gjør dere når deres barn får et hysterisk trassanfall?

Mange ganger har jeg hørt utsagn som “Ignorer! Dette er en maktkamp og hvis du taper den nå, blir ting bare verre med tiden”. På den andre siden, tenk på at dette er små barn som ikke klarer å uttrykke sine egne følelser – barn som ikke helt forstår hva som foregår med dem… Som sagt finnes det ingen fasitsvar som gjelder i alle situasjonene…

Alle barn er forskjellige

Én ting jeg er overbevist om, er at alle barna er forskjellige. Noen er mykere enn andre, og lar seg bli  “snakket til” relativt problemfritt. Andre er små “tøffinger” som ikke gir opp så enkelt. Derfor synes jeg at denne “ignorer-oppskriften” ikke kan være noe universalmiddel.

Her er noen metoder som fungerte for oss da det stod på “som verst”:

  • Jeg begynte å fortelle et eventyr eller synge én av datteren mins favoritt-barnesanger med en veldig lav stemme. Til å begynne med litt høyere slik at hun registrerte at det var et eventyr. Da hennes oppmerksomhet ble fanget, ble stemmen min betydelig lavere, slik at vi begge konsentrerte oss kun om eventyret. Hele konfliktsituasjonen glemmes relativt fort.
  • Noen ganger kunne jeg avlede oppmerksomheten hennes ved å vise henne seg selv i speilet: “Se hva som skjer med ansiktet ditt når du skriker og gråter! Jeg liker så godt når du smiler, men nå er smilet ditt borte! Hvor er smilet? Er det under senga?” osv. Så begynte vi å lete etter smilet i hele leiligheten og konfliktsituasjonen ble fort glemt.
  • Én gang gikk min datter nesten helt bananas pga. en eller annen “bagatell” (en synlig grunn). Egentlig var hun i starten av ørebetennelsen som verken hun eller jeg var klar over på det tidspunktet (en reell grunn), og ingen av mine vanlige “triks” virket. Da tok jeg en liten video med telefon og viste til henne hvordan hun lå på gulvet og skrek. Hun ville ikke se til å begynne med, men etterhvert klarte jeg å fange hennes oppmerksomhet og vi ble enige om at det ikke er pent å oppføre seg på denne måten.
  • Noen ganger hjalp det massevis med en klem – jeg behøvde ikke å si noe en gang…

Foto: D. Sharon Pruitt / Flickr.com

Lær barnet å takle ubehagelige situasjoner

Noen vil kanskje tenke at det er fullstendig galt å gi trøst til barnet som lager rabalder o.l. Jeg tenker at vi voksne reagerer også av og til emosjonelt på ett eller annet. Blir du sint hvis du, for eksempel blir sparket fra din drømmejobb? Ville det da føles godt å få litt trøst og forståelse fra dine nærmeste? Hva med å bli fullstendig ignorert av dem?

Barnet er også et menneske med egne bekymringer og problemer! Det jeg prøver å si er at vi som foreldre må faktisk lære våre barn å takle ubehagelige situasjoner, lære dem å løse problemer på en annen måte. Dette tar tid, men vi må i hvert fall prøve.

Helt konkret kan vi først og fremst hjelpe barnet med å sette ord på det som foregår. For eksempel, kan vi si til barnet som er sulten og grinete: “Du er sulten! Du vil spise. La oss spise nå og humøret blir bedre med en gang!”  Til barnet som er trøtt kan vi, for eksempel si: “Du er trøtt. Nå skal vi sette oss i bilen og du vil slappe av. Jeg skal gi deg en eplebit og når vi kommer hjem kan vi legge oss på sofa og lese en bok. Hvilken bok vil du lese idag?” osv.

Unngå at situasjonen oppstår

Selvfølgelig er den beste “oppskriften” å prøve å unngå at barnet blir helt hysterisk. Her finnes det mange triks og jeg vil nevne noen som har fungert bra for oss:

  • Den såkalte “eventyrterapien”.  Annie Stories, skrevet av den australske psykologen Doris Brett er et klassisk eksempel, riktig nok beregnet for litt større barn (fra ca. 4-5 år). Prinsippet som ligger bak disse terapi-fortellingene er å presentere problemet indirekte ved å fortelle om “en gutt/en jente som ligner på deg”. Prøv å fortelle ditt eget eventyr der du tar opp akkurat det problemet som er aktuelt for ditt barn. For eksempel hadde vi en periode da min datter prøvde å drøye tiden om kveldene, da fortalte jeg henne et eventyr om en liten seng og “en jente som ligner på deg”, som ikke ville sove i den. Den sengen var så trist at  den rømte til skogen for å spørre om det var noen dyr som trengte en seng. Selvfølgelig var det happy end i dette eventyret! Jenten savnet sengen mye og lette etter den i skogen og var kjempeglad å finne den og ba sengen om å komme tilbake hjem. Ikke tenk at du ikke klarer å finne på noen historier – bare begynn å fortelle! Practice makes practice!

  • Å skape motivasjon, m.a.o. å presentere ett eller annet slik at barnet SELV vil gjøre de tingene som du vil. Dette kan gjøres gjennom lek, forklaringer eller triks. NB! Ikke forveksle dette med manipulasjon og “bestikkelser” i form av nye leker o.l. Et eksempel som jeg husker godt, er fra den tiden da min datter var 2 år gammel og vi var på Sunwing Resort i Hellas. Selvfølgelig var det omtrent umulig å få henne til gå “hjem” da det var så mange ulike barneaktiviteter, strand, vann og det hele… Jeg lyktes da å skape hennes egen motivasjon ved bruk av et liten triks med dette buret som var på hotellet (bildet over). Jeg fortalte til min datter at papegøyen var på ferie. Da vi skulle “hjem” på hotellet, var det nok å nevne at vi skulle gå og sjekke om papegøyen kom tilbake. Min datter begynte da å gå den riktige retningen helt frivillig!
  • Å tilby valg uten valg i noen situasjoner. Eksempelvis, ikke spør om barnet vil spise frokost, men spør direkte, for eksempel: “Vil du grøt eller cottage cheese til frokost?”.
  • Generelt, å prøve å forutse konfliktsituasjoner. For eksempel, velger jeg å gjemme bort sommerkjoler o.l. om vinteren for å unngå konflikter og lange forklaringer om at det blir kaldt å ta på seg denne kjolen nå

Distraher deg selv

Om du er midt i situasjonen når det nesten koker inne i deg, hjelper det å kunne distrahere seg fra situasjonen. Du bør nok finne din egen måte å gjøre dette på. Selv har jeg av og til brukt noe jeg kalte for “du blir filmet med skjult kamera”-metode.  Jeg begynner rett og slett å forestille meg at mine svigerforeldre overvåker hjemmet vårt med videokameraer 24/7

Med dette vil jeg takke alle som har lest dette innlegget. Jeg ønsker alle (inkludert meg selv) mindre trass og mer harmoni og familieidyll i den travle hverdagen! Helt til slutt vil jeg invitere de av dere som vil ha kvalitetstid med sine barn til å besøke min blogg DET SMARTE BARNET der dere finner mange forslag til ulike lærerike aktiviteter foreldre og barn kan gjøre sammen!  :-)

 

Stikkord: Det smarte barnet, En bedre hverdag, , Håndtere trass, Konfliktløsning, , , raseri, Takle trass, Trassalderen, Treårsalderen

Kategori: Hverdagsbetraktninger, Smårolling / småskolebarn

Kommentarer (7)

Trackback URL | Comments RSS Feed

Sites That Link to this Post

  1. De tre små griser – lag grisene og ulven av plastilina! | DET SMARTE BARNET | 13. november 2012
  2. Et nytt syn på trass | Fru Thoresen | 30. januar 2013

  1. Slise sier:

    oioioi, for et flott innlegg! Veldig enig i at barn aldri trasser uten grunn ( og godt å høre dette vs. at "ungen min trasser så fælt" )

    Toåringen har ikke kommet i "trass"alderen her i huset enda, men det merkes godt at han begynner å bli klar over at han kan være litt sjef over seg selv. Flotte tips, som jeg ser fram til å ( kanskje ikke ved forebygging?) bruke:)

  2. Ann sier:

    Kjempeflott! Eg er sjølvsagt heilt enig med alt, og har bevist brukt de fleste av tipsene med mine to barn. Det fungerer nesten alltid å distrahere; til dømes "kom så går vi og pusser navlen" når barnet begynner å vise teikn på at det ikkje vil gå og ta kveldsstellet. Eg kjenner ikkje til 3-årstrassen; de held på å bli sjølvstendige mennesker; og det toppar seg i periodar da de vil bestemme meir. Det er ikkje trass, de er på veg til å bli kjent med seg sjølve. Og "skjult kamera"; det fungerer som berre det!!:)

    My recent post København

    • Karimette sier:

      Så kjekt å høre at det er flere som har fått disse metodene til å fungere! :-) Og navle-kommentaren skal jeg huske, både jeg og minstemann elsker slik humor! ?

  3. gunnmeis sier:

    dette var flott skrevet!

    ofte så er det jo bare litt ekstra innsats fra oss voksne som må til, så vi kan forstå barnet og det problemet som utløser trassanfallet.. takk for mange gode tips!

Legg igjen en kommentar






CommentLuv badge