Flere sjefer i selskapet var derimot skeptiske. Spillet framsto som for seksuelt, og de syntes det stred mot selskapets rene image.

De advarte Taft mot å gi ut spillet. Å være så nærme andre personer, spesielt av det motsatte kjønn, var «sosialt uakseptabelt».

– Jeg fikk så mye dritt på jobb at jeg tok med meg spillet hjem. Vi inviterte tre andre par, og med en gang vi startet så lo vi så mye at jeg trodde jeg hadde fått blindtarmbetennelse, sa Taft.

Han trosset sjefene og kontaktet et selskap som produserte dusjforheng – de skulle lage de ikonsike fargemattene. Samtidig skiftet han navnet på spillet til «Twister», siden en lekebikkje allerede hadde tatt «Pretzel»-navnet.

Men da Milton Bradley tok med spillet på den årlige Toy Fair-messa i New York, ble spillet nærmest ledd ut av bygningen.

Motstandere av spillet kalte det for «Sex in a box». Dette var uanstendige greier. Folk som ligger oppå hverandre og ler, det er jo bare en hårsbredd unna kopulering av groveste sort! 1960-tallets USA var for sivilisert for slikt. Fnys-og-fysjom!

Folk hastet ut i gatene for å sikre seg et eksemplar av «Twister». Køene til lekebutikker landet over skal ha strukket seg rundt hele kvartaler. Andre tv-programmer kopierte Carson i dagene som fulgte.

De gamle sjefene i Milton Bradley var gjort til skamme. Det samme var de traustige sosiale normene fra en svunnen tid som de prøvde å tviholde på. «Make love, not war» var allerede slagordet til den yngre generasjonen, så hvem over 30 brydde seg om noe var litt uanstendig mer?

Selskapet produserte etter hvert 40 000 eksemplarer daglig, og måtte avlyse reklamekampanjene til jul for å kunne holde tritt med etterspørselen. Innen 1967 hadde de solgt utrolige tre millioner spill.

«Sex in a box» var en suksess ifølge Lovebuddy, og «Twister» ble både en av sekstitallets store farsotter og alles gode unnskyldning til å stryke borti folk de likte – takket være noen minutter der to pene mennesker dannet kringle på tv.

Morsomme fakta om spillet:

1. Skaperen hadde et øyeblikk.

Skaperen av spillet Twister, Ron Guyer, jobbet på farens annonseutformingskontor (prøvde å komme med en ide om hvordan man kunne fremme skolakk) da han plutselig hadde en idé, ‘hva om det var et brettspill spillerne fungerte som bønder? «Dette» a-ha «øyeblikket er det som startet det hele!

2. Det begynte som et spill av Tic-Tac-Toe ved bruk av føtter.

Game of tic tac toe, large, laget av tre og tau var inspirasjon til twister. Etter sitt ‘a-ha’-øyeblikk fant Guyer et stort stykke firkantet tre å bruke som et brett, og fikk andre ansatte på kontoret til å spille tic-tac-toe med føttene! Senere innhentet han hjelp fra to kjente leketøyprodusenter, Neil Rabens og Charles Foley, for å foredle ideen og konseptet «Twister ‘brettspillet ble født.

3. Det ble et av de mest populære spillene noensinne.

Etter at Rabens og Foley ble tatt med om bord, ble Twister raskt et av de mest populære brettspillene på 1960-tallet, og frem til i dag fortsetter det å selge online og i lekebutikker over hele verden. Dens unike natur vakte opprør på den tiden, med nok innuendo til å få mange forhandlere til å gjette om de i det hele tatt skulle selge spillet!

4. Det fikk sin TV-debut i 1966.

Spillet nådde topp popularitet 6. mai 1966, da Johnny Carson presenterte det i The Tonight Show. Han sa ja til å spille spillet på lufta med Eva Gabor, redde det fra uklarhet og gjøre det til et av de mest omtalte spillene (og TV-episodene) i sin tid. Innen jul hadde det blitt ‘årets spill’.

5. 3M opprinnelig slått ned ideen.

3M, kjent for sine selvklebende kontorrekvisita, forsøkte å diversifisere linjen og forgrene seg til spillmarkedet på 1960-tallet. Guyer hadde allerede et forretningsforhold med selskapet og ba dem markedsføre ‘King’s Footsie’, et spill der to spillere ville forsøke å stille opp føttene på en måte som ligner på ‘Connect Four’. Imidlertid, som Guyer sa det, ‘krypende rundt på en matte passet ikke virkelig deres eksklusive plan’, så ideen ble skrotet!

6. Den ble opprinnelig kjent som ‘Pretzel’.

Rabens og Foley gjorde endringer i spillet, slik at det kunne ta form og gå videre til Twister vi alle kjenner og elsker i dag! Foley la til fargede sirkler i seksrader som ga matten et mer organisert utseende og tillot spillere å samhandle med hverandre. Rabens fremmet ideen om å bruke hendene så vel som føttene til å leke. De to kalte spillet ‘Pretzel’.

7. Navnet ble endret til ‘Twister’.

Dessverre, på det tidspunktet spillet var i ferd med å bli lansert, var ‘Pretzel’ også navnet på en leketøyhund som for tiden er på markedet. Og i et forsøk på å unngå forbrukerforvirring ble navnet på spillet endret til og markedsført som ‘Twister’ i stedet. Guyer var tilsynelatende ikke ombord med denne endringen. Han følte at navnet ville være assosiert med katastrofale tornadoer i stedet for et morsomt spill å leke med familie og venner.