Anmeldelse av Dunderly: Monstervenn

“Monstervenn” er siste bok i Dunderly-serien fra GAN Aschehoug. Det jeg liker aller best med Dunderly-serien er uten tvil illustrasjonene. De er rike på både farger, følelser og orginalitet. “Monstervenn” leverer like god kvalitet på tegningene som de andre bøkene jeg har lest tidligere.

Karakterene er også veldig bra laget. De spenner over et særdeles vidt spekter av både personligheter og utseende. De aller fleste barna vil nok finne et eller flere monstre de lett kan identifisere seg med. Det er også gøy å se at skaperne ikke har begrenset seg til humanoide monstre. Her finnes det også en levende ball, et domonster som liker å skrive på dopapiret, en lettere avskylig snømann og en sjøorm med afro.

Hovedpersonen i denne historien, Lex, elsker å lese og finne ut av ting. Han har ikke så lett for å oppnå kontakt med de andre monstrene i Dunderly. Jeg gjetter på at historien vil være mest interessant for barn som kan identifisere seg med Lex — gjerne de som selv har litt vanskelig for å få kontakt med andre.

Personlig mening

Historien i “Monstervenn” føles dessverre litt uinspirert ut. Den følger et veldig klassisk mønster til punkt og prikke, noe som gjør at den føles voldsomt forutsigbar for voksne. Den bærer også preg av at forfatteren har en agenda. Boken forsøker å være pedagogisk, og det legger sterke føringer på historien og hindrer den i å utfolde seg skikkelig. Dattera mi var heller ingen fan av historien, og ville heller lese andre bøker enn å lese den om igjen.

GAN Aschoug har lagt ut et utdrag av boka slik at man kan kikke på den før man kjøper den.

Marius

Marius er en 30 år gammel enbarnspappa, med stor kjærlighet for både eget og andres barn. Han er bosatt med kone og barn på Ammerud i Oslo. Marius jobber med et undervisningsprogram i matematikk kalt Kikora. Etter arbeidstid holder han gjerne på med dataspilling, rollespilling, tegneserier og barn.

Mine innlegg

Stikkord: Anmeldelse, Barnebok, bok, Dunderly, Lese, Lex

Kategori: Barnebok