Jeg har ennå ikke funnet den rette løsningen, men på nettet vi fått litt erfaring gjennom en debatt som en av kollegene mine startet på Facebook. Spørsmålet var, hva gjorde andre for å få barna til å spille musikk, og hva fungerte til slutt? Blant annet kom følgende innspill.
En person skrev at han alltid hadde sørget for at barna var omringet av instrumenter og musikk, og ellers hadde han gitt dem tid og ventet til barna kanskje til og med ville spille.
Andre skrev at de hadde forskjellige opplevelser med søskenflokken, og at et medfødt talent eller musikalitet ikke nødvendigvis var et salgsargument for barns musikalske utvikling. Man kan lett oppleve at ett barn har teft for musikk – men ikke bry seg – mens andre barn uten den samme medfødte musikaliteten godt kan lære seg evnene hvis de føler at de finner noe i musikken som fascinerer dem eller noe de identifiserer seg med.
Mange foreldre er enige om å la barna se seg selv spille musikk som en naturlig del av hverdagen og fritiden.
Tålmodighet er også en faktor fremhevet av mange av dem som lyktes med å få barna i gang. Det må være barnas eget ønske og nysgjerrighet som driver arbeidet.
Du kan muligens bruke “triks” i form av god, gammeldags manipulering: “Du trenger ikke hjelpe med rengjøring eller rydding i dag hvis du i stedet spiller en halvtime !?” … Da må du bare være konsekvent slik at både barn og foreldre overholder avtalen.
Barn kan lære hvis de vil…
