Hvordan klare å være adskilt: offshoreliv hjemme
Å være sjømannsbarn er ikke lett alltid – eller det er stort sett aldri lett. Som mamma til to små på 5 og 3 år som sliter endel hver gang pappaen reiser på jobb, så har jeg etterhvert funnet frem til noen tips som fungerer for oss. Kanskje disse rådene kan fungere for andre også, uansett hva årsaken til adskillelsen er?
Her i heimen jobber mannen 4/4 turnus, altså 4 uker på jobb og 4 uker hjemme. Og ungene har reagert på forskjellige måter, men aller mest reageres det med sinne og tristhet.
De blir sinte når de skal leveres i barnehagen, sinte når de skal hentes, de er mye lei seg, og absolutt alt jeg sier, gjør og mener er galt. Feil middag, feil drikke, feil film, feil alt.
Dette sliter gjerne mer enn vi vil innrømme, både på ungene og meg. Kanskje det blir litt forskjellig i et skilsmissehjem, der intervallene som regel er kortere og tettere? Mine små klarer i alle fall ikke å se 4 uker frem i tid.
Det siste året har jeg prøvd å legge en slags plan for den første uka, halvannen etter mannen har reist. Nå føler jeg at vi har et veldig godt utgangspunkt for å få livet i gjenge igjen etter at mannen har reist, og klarer å unngå det verste sinnet og nedstemtheten.
#1 – Forberede, forberede, forberede. – ca 1 uke før avreise (eller 3 uker etter hjemkomst ) begynner vi så smått å prate om at om så og så mange dager/netter skal pappa reise på jobb igjen. Da blir vi alene hjemme og vi skal prøve å kose oss som best vi kan.. Snakke om at han reiser tidlig på morgenen og at han er borte når vi våkner osv.
#2 – Legg planer. – Vi setter oss ned med kalenderen/ukeplanen og legger planer for den første uka.
Mandag skal vi ha kinomiddag, tirsdag skal vi ha slappeavdag, onsdag blir det fjøretur, torsdag har vi maledag, fredag kosekveld, lørdag er det ut på tur, og søndag drar vi på besøk til noen.. F.eks..
#3 – Ta det litt med ro – Slapp av, nyt dagen, det er lov at huset flyter «litt» når alternativet er unger som graver seg litt ned. Og dessuten kan husarbeid fint gjøres etter mørkets frembrudd..
#4 – Vær tålmodig – det hjelper faktisk ikke å bli sint og frustrert når alt man gjør er galt i ungene sine øyne. Jeg har prøvd og det gjør bare vondt verre.. Vær tålmodig, vær forståelsesfull og vær der.
#5 – ØsPøsPåOverDose med kjærlighet. – En klem, et fint ord, et vennlig stryk over håret. SE barna, vær der for dem, og vær tilstede. Vær usosialt sosial, legg vekk iphone, facebook og sånne ting til etter ungenes leggetid
#6 – Gi litt slækk. – Det er faktisk lov å spise middagen i sofaen foran tven som durer på med glorete barnetv figurer innimellom Eller ta kveldsbadet klokka 16.
Når jeg følger disse punktene føler jeg hverdagen blir lettere å takle, og ungene klarer å holde såpass på humøret at vi får en fin hverdag.
Håper du har litt nytte av tipsene, og fortell gjerne hvordan du gjør det når familielivet endres i perioder i en kommentar
Kategori: Hverdagsbetraktninger