Kampen på sidelinjen
Så er vi der igjen. Huset fylles av glede… Den norske fotballsesongen er i gang.
Fotball og glamour: Jeg har ofte tenkt at det må være litt glamour å være sammen med en fotballtrener. De har jo en viktig posisjon. Å være dama til treneren høres jo ganske forlokkende ut – han som leder et fotballag fra seier til seier gjennom cuper og kamper store deler av året. I ukepressen er jo fotball både makt og glamour. Dyktige trenere, dårlige trenere, avdankede trenere og alle andre trenere avbildes i Se og Hør, inviteres på premierer og er en viktig del av kjendis Norge.
Jeg er en av de som er så heldig å være sammen med en fotballmann. Min kjære mann lever og ånder for fotballen. En god dag på banen er en god dag i hans liv, og det er kun seier som gjelder. Fotballen er altoppslukende, det ligger mye jobb bak en hver god kamp.
Men allerede nå er det greit å fastslå at glamouren knyttet til fotball er helt borte i vårt hjem, og vi er ikke alene. For han er ikke en av dem som trener eliteserielag. Han har vært trener og oppmann for et barnelag – en del av det viktige støtteapparatet.
Livet på sidelinjen: Med huset fult av gutter og menn som er altoppslukende opptatt av fotball, har jeg derfor fått gleden av å stå mye på sidelinjen – bokstavelig talt.
I dag vil jeg derfor slå et slag for støtteapparatet. Jeg vil rett og slett hylle dem. Alle slitne og dobbeltarbeidende menn på 40 +/- år som stiller opp for at ditt barn skal ha et fotballag. Nå er det sikkert noen av dere som hyler opp og spør om jeg har glemt damene – jeg har ikke det. Men etter å ha tilbragt utallige kvelder med fotball, ser jeg at det er mange fedre som bruker mye tid i sin oppgave som trener. Vi damer stiller også opp – men vi er i mindretall i støtteapparatet.
La oss hylle den slitne mannen: La oss likevel i dag hylle dem. Mannen som følger sitt lag i tykt og tynt. Han som setter ut kjegler og deler ut refleksvester på treninger i all slags vær. Han som bruker fritiden hjemme til å tenke lagoppstilling, planlegge cuper og tenke ulike strategier for å få laget til å vinne. Han som sender sms til foreldre for å minne om kamper, og som lager referat etter cuper – til glede for foreldre som ikke var til stede.
Treneren får mye kjeft. På hjemmebane kjefter dama, hvorfor må all tid gå med til denne fotballen? Hvorfor må viktige fotballtelefoner tas midt under legging av små barn? I tillegg får han kjeft av dommeren når han blir for ivrig under kamper. Han får kjeft av foreldre hvis deres barn ikke får nok spilletid, hvis bortekampene er for langt borte, for tidlig på ettermiddagen eller for sent på kvelden.
Voksne menn stiller likevel opp, koordinerer kjøring, leder kampen og motiverer ditt barn når regnet høljer ned under hele helgens cup.
Hvorfor gjør de dette? Hva er motivasjonen? Kanskje er det den gode følelsen han får når han ser forvandlingen? Tenk deg den puslete seksåringen som begynner å spille fotball, han som leker mer enn han spiller. Noen år senere ser du de store barna som nærmer seg puberteten -de spiller lagfotball, har knekt fotballkoden, og vinner kamp etter kamp.
Har du gløttet bort på sidelinjen og sett de stolte mennene? De som godt fornøyd kan konstatere at deres lag er er det beste?
Hva er viktig for han? Kanskje motiveres han av den stoltheten han kjenner når han vinner over en annen trener -han som trener bortelaget? For det er ikke bare mellom barna konkurransen står -det er like mye en kamp mellom ivrige menn. Støtteapparatet vet hvor gode de andre lagene er – hvem som vinner og hvem som taper. Hvem som har de raskeste spillerne, og hvem som har den beste keeperen.
Men i tillegg undres de på – Hvem har det beste støtteapparatet? Er jeg en flink trener? En god oppmann?
Husk alt dette: En ny sesong er i gang. Utallige treninger og kamper venter oss alle. Møt opp på dugnad med et smil, og husk en ting på neste kamp – si tusen takk til støtteapparatet.
Gi dem en klapp på skulderen. Del et smil, og husk alt dette når regnet høljer ned, timeplanen er full og en ny kamp kaller.
Kategori: Aktiv familie, Sunn familie, Utelek