Har du også funnet frem passet? Jeg har en liten bunke gamle pass i kjøkkenskuffen – små røde bøker som minner meg om viktige hendelser opp gjennom årene:
Det første passet: Jeg fikk mitt første pass da jeg var 20 år. Bildet er alvorlig, men øynene glitrer likevel i munter forventning. Passet brukes på interrail til Frankrike med en god venninne. Første ferie alene, tenk alt vi skal oppleve sammen!
Foto: Ciwilwar/Morguefile.com
Pass til mor: Passet fra tyveårene byttes ut. Jeg er 30 år og småbarnsmor, klar for å reise på ferie med samboer og et lite barn. Vi gleder oss til alenetid – sammen. Lite vet jeg da at denne lille familien er splittet opp få år senere.
Foto: Chamomile/Morguefile.com
Runde nummer to: Jeg er 35 år og klar for nytt pass. Damen på bildet er veldig forelsket. To uker tidligere møtte jeg en kjekk fyr. Han har to barn, og jeg har ett barn fra før – forventninger og drømmer – kan dette bli noe bra? Kommer dette til å vare?Troll trenger pass: Sommeren 2013: Vi ble en familie sammen, og har i tillegg fått to små barn. Nå er det lillesøster og lillebror som trenger nytt pass, og det gjør jeg også. Litt liten tid, alltid ute i siste liten. To små troll er fulle av energi, og en halvsyk mann er på slep. Han er sur allerede på parkeringsplassen. Hvorfor må vi stresse med dette i dag?
Damen bak disken på passkontoret peker på en lapp hvor det ettertrykkelig står at det må medbringes passfoto av barna før det kan lages pass. Shit…det hadde jeg glemt, er det noen fotoboks i området?
Sliten dame, syk mann og to troll går på leting etter fotoboks. Det må veksles mynter, mange mynter. Er det noen som har gode triks for å få en toåring til å se rett frem, holde munnen lukket og rekke opp til riktig høyde? Lillebror geiper til blitsen, og mor hvisker stille trusler om inndragelse av is, leker og alt som er gøy. Smil!!! Det veksles flere mynter, og mor tenker i sitt stille sinn at det hadde kostet mindre å leie inn en profesjonell fotograf. Lillesøster nekter å gå inn i boksen. Er vi helt tom for tyvekroninger igjen??
Min kjære lurer på om vi snart er ferdige, han mener at han holder på å få alvorlig influensa. På vei tilbake til passkontoret høljer regnet ned, og ungene hyler i forferdelse over vannet som renner nedover ryggen. En andpusten mamma får omsider levert inn bilder og skjema, og ber en stille bønn om at damen bak disken godkjenner bilder av skitne rampeunger. Hun godkjenner strengt et bilde av hvert barn.
Foto: Kolobsek/Morguefile.com
På vei ut kommer jeg på at jeg også må huske å få et nytt pass. En klissvåt mamma setter seg ned på en krakk. Damen bak skranken minner meg på at jeg må være alvorlig. Denne gangen er påminnelsen overflødig.Kjære passkontrollør: Årets pass viser en dame på 40 år. Håret er flatt og vått, og mascaraen har sklidd ned på kinnet. Du ser bare ansiktet mitt på bildet, og vet ikke at jeg i hendene har 40 ubrukelige passbilder av lillesøster og lillebror. Neste uke ser du meg på flyplassen på vei til ferie med hele gjengen. Jeg skulle ønske at du ser på bildet, og tenker at jeg ser bedre ut i virkeligheten, men det skjer ikke. Du kommer nok til å se en dame som ligner på bildet på passet. Hun er sammen med 5 unger og en stresset mann – men alle har vi alle fall gyldige pass.
Feriehilsen fra Lappeteppefamilien
Gikk du glipp av disse innleggene?
Stikkord: Familieferie, featured, Hverdagsbetraktninger, Hverdagsliv, Lappeteppefamilien, Pass, Sommer, Sommerferie
Kategori: Hverdagsbetraktninger
19. juli 2013, kl. 21:53
Veldig herlig skrevet!
Håper du får en fin ferie. ?
23. juli 2013, kl. 13:57
Hei Inger-Lise
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Ønsker deg en god sommer! Solhilsen fra Sølvi