Stop shop – nå med ennå dårligere samvittighet
De siste mange måneder har jeg hatt dårlig samvittighet. Faktisk er det vel mer snakk om de siste årene. Det er som om at det å bli mor automatisk fører en masse dårlig samvittighet med seg. Og hele tiden kommer det nye ting som vi bør ha dårlig samvittighet for. Hele tiden det samme maset om, at vi ikke er gode nok forbilder for barna våre.
Jeg trodde vel at det på et eller annet tidspunkt måtte stoppe, men det ser ikke sånn ut. Siste trend er den med å ikke kjøpe noe. Og det gjelder altså også alt det man kjøper til barna sine.
Det startet ellers virkelig lovende. En tanke om at man skal forbruke mindre, fordi vi dypest sett kjøper og bruker litt for mye. Det er verken sunt for oss eller miljøet. Vi får en mentalitet og en forventning om at ting kan gjøre oss lykkelige, og det må man da for gud skyld ikke gi videre til sine barn. De skulle jo nødig vokse opp og bli sånn – tomme materialister som oss selv…
Men hvorfor egentlig ikke?
Altså jeg forstår det, og så allikevel ikke. Vi mødre i dag har det så travel med å finne ting som vi ikke gjør godt nok og så fortelle hverandre om hvor mye bedre vi gjør det, så jeg nesten blir helt svimmel. Kvalm. Dårlig.
Ideen er jo god nok. At man ikke bare skal kjøpe for å kjøpe, men når først en mamma får sånn servert, så nøyes hun ikke med å holde det for seg selv. Nei, så skal det males ut, skrikes ut, også til oss som ikke vil høre. Oss som har det alt for travelt med samsovning, økologi og det nyeste innen for mosjon, skolegang og oppdragelse…
Jeg ville gjerne at vi i stedet ble flinkere til å rose hverandre. Bakke hverandre opp og fortelle tingene sånn at det ikke blir snakk om dårlig samvittighet men motivasjon og inspirasjon, for jeg orker ikke mer dårlig samvittighet.
I kveld vil jeg bare være henne den dovne mamma som tross alt elsker barna sine over alt på jorden. Det må da være bra nok?
Kategori: Familieøkonomi, Hverdagsbetraktninger, Inspirerende foreldre
Abonner
Hvis du likte denne artikkelen kan du abonnere for å motta flere som denne
Kommentarer (4)
Trackback URL | Comments RSS Feed
31. januar 2014, kl. 12:40
Ah, endelig noen andre som setter ord på disse “jeg strekker ikke til som mamma” tankene..Jeg skrev faktisk et innlegg om det her om dagen. Ikke nødvendigvis kjøpestopp som er i vinden nå, men om alt som blir snakket, skrevet og blogget om. Ta en titt om du vil
ikke så velformulert innlegg kanskje, men heller et innlegg skrevet i farta av en litt travel 6 barns mor.. 
7. februar 2014, kl. 12:54
Det skal jeg gjøre
5. februar 2014, kl. 08:45
Hei
Nydelig blogg, fint å se at du skriver fra hverdagen og fra hjertet…
Selv har jegblogg om terpi hvor jeg ønsker å hjelpe med å løse hverdagsproblemer for par og den enkelte… Håper dere liker den…www.serilinn.no
8. februar 2014, kl. 20:04
Nå kan jeg ikke snakke for deg personlig, men mitt inntrykk er at mange mødre eksternaliserer årsaken til sin dårlige samvittighet på den måten du beskriver her. Dvs. at noen legger frem en ide som man selv i utgangspunktet tenker er attraktiv, og så får man dårlig samvittighet. Og så skylder man den dårlige samvittigheten på et vis på den personen som la frem den (admittedly gode) ideen..
Problemet er ikke at vi ikke er flinke til å rose hverandre, vi gjør det hele tiden (syns jeg iallfal -folk sier stadig pene ting til meg!).
Problemet er at mange, ja, særlig kvinner!, er elendige til å ta til seg rosen. Som noen sa til meg i går, “hvis jeg hører ni fine og en dårlig ting om meg selv en dag, er det den ene dårlige jeg går og ruger på”.
Så nå kan man ha dårlig samvittighet for at man har dårlig samvittighet.. Som du sier er vel første skritt på veien å bare bli komfortabel med at man er litt doven som mamma, mens man lar seg inspirere av andre uten å ta det som personlig kritikk. Og så øve på å samle på de gode øyeblikkene og de fine kommentarene. Det funker iallfall fint for meg!
Klissi Mandarin sitt siste blogginnlegg..Pirat eller prinsesse?